Bydelen grenser til Nittedal kommune i nord, Lillestrøm kommune i nord og øst og Lørenskog i øst. I sør grenser Stovner til nabobydelen Alna med Ellingsrud og Østmarka. I vest grenser Stovner til nabobydelen Grorud. Stovner bydel ligger tett inntil Gjelleråsmarka som er et populært skogsområde i nord. I vest ligger Lillomarka og i sør ligger Østmarka.
Historie
Terrasseblokkene og senteret på Stovner (2015)Nedgangen til Stovner stasjon.
Bydelen har siden tidlig i middelalderen vært en jordbruksbygd. Gjennom bygda gikk også tjodveien (Oldtidsveien på Stovner) fra Oslo til Romerike og videre til Trondheim. Først som en sti der dyrene hadde vært de første ingeniører, en vei som vi i dag kjenner som oldtidsveien. Senere i år 1777 ble en ny og bedre vei bygget vest i bygda, omtrent der Trondheimsveien går i dag. Denne nesten tusenårige gjennomfarten av dyr og mennesker bidro til at bygda også har lange tradisjoner med gjestgiverier og skyssvirksomhet.
Den fine nordmarkitt (grorudgranitt) som finnes langs Trondheimsveien ble meget populær som stein til mange prektige byggverk på slutten av 1700-tallet. En mangfoldig steinhoggervirksomhet oppsto derfor langs Trondheimsveien fra Stovner til Årvoll. Noe også Stovnerbygda ble en del av. Løvene utenfor Stortinget er hugget i denne granittsteinen.
Rundt år 1900 ble den østlige delen av bygda utparsellert til boligtomter, en del av bydelen som i dag utgjør det som nå kalles Gamle Stovner og Høybråten. Høybråten vokste raskt til å bli bygdas sentrum, med skole, kino og butikker. De øvrige arealene i bygda var fortsatt jordbruksarealer i mange år der tolv større og mindre gårder var i drift. Og i de neste seksti år bodde det omkring 1800 beboere i bygda inntil Oslo kommune vedtok ytterligere utbygging i 1965.
Kommunen eksproprierte de gjenværende jordbruksarealer og en storstilt utbygging kom i gang. Dette er i dag ny bebyggelse, med hvert sitt særpreg, som nå heter Vestli, Fossum, Haugenstua, Smedstua og Rommen. Og selvfølgelig den eldste bebyggelsen på Gamle Stovner og Høybråten som faktisk ikke er så gammel lenger. For de fleste av de gamle husene er enten revet eller bygget om.
Etter bystyrets vedtak om bare 15 bydeler fra år 2004 blir også Høybråten en del av Stovner bydel. Da har den opprinnelige bygda, «Høybråten og Stovner», som har vært atskilt siden bydelsordningen i 1973, igjen blitt samlet. I løpet av en periode på tretti år økte innbyggertallet til ca. 27.885 innbyggere .
Stovner bydel er inndelt i mindre regioner med Vestli som i hovedsak er bebygget med terrasseblokker og rekkehus. Øvre del av Rommen som er bebygget med eneboliger. Fossum som er bebygget med høye og lave blokker. Haugenstua og Smedstua som også er bebygget med blokker, og Gamle Stovner som består av eneboliger og rekkehus. Eneboliger finner vi også på Høybråten med noen rekkehus og blokker inne i blant. Den siste tilveksten til bydelen er Tangerud som ble ferdigstilt for innflytting med rekkehus og eneboliger i perioden 2001–2003.
Idrett
Fossum kirke på Stovner.
Ved siden av industrifeltet ligger Rommen ballfelt der også deler av Norway cup blir spilt hver sommer. Andre idrettsanlegg i bydelen er Stovnerbanen, Vestlibanen, Jesperud kunstgressbane, Haugenstuahallen og Stovnerhallen. I skogkanten ved Vestli har Høybråten og Stovner idrettslag bygget en liten slalåmbakke med skitrekk mindre barn. Det finnes ca. 3 km lang lysløype i det samme området. I tillegg har bydelen en rekke mindre ballfelt. Nordvest i bydelen finnes det en 9-hulls golfbane. I tillegg til nærhet til marka har bydelen mange grønne felter inne i mellom bebyggelsen med et godt utbygget gangveisystem gjennom hele bydelen.
Bydelen har flere nærbutikker og større dagligvarebutikker i tillegg til Stovner Senter, som er et av byens største forretningssentre. Bydelen har to kommunale legesentre og en felles helsestasjon. Bydelen har god kommunikasjon inn til Oslo sentrum. T-banen, linje 5, har stoppestedene Vestli stasjon, Stovner stasjon og Rommen stasjon i bydelen med avgang hvert kvarter (og halvparten av dette igjen i rushtid). Reisetiden med T-banen til Jernbanetorget (Oslo-S) er ca. 25 minutter. Litt lenger sør i bydelen går lokaltoget med stoppesteder på Høybråten stasjon og Haugenstua holdeplass. Lokaltoget til Oslo sentralstasjon tar ca. 15 minutter.
Velferdstilbud og frivillige organisasjoner
Stovner bydel er godt utbygget med barnehager, og har i dag[når?] en barnehagedekning på 80%. 27 barnehager av forskjellige kategorier er drevet av kommunen, i tillegg er 3 for tiden drevet av private. Bydelen har 6 barneskoler, 3 ungdomsskoler og 1 skole for videregående.
De fleste bondegårdene i bydelen er nå borte, men det står fortsatt igjen tre fullverdige bondegårder i sentrum av bydelen.[hvilke?] Det blir drevet et meget populært ridesenter, skolefritidsordning og husflidsaktiviteter på Øvre Fossum som er eiet av kommunen. Den andre gården Nedre Fossum er i privat eie, men gården er nå leiet av kommunen. Hva som skal skje videre av aktiviteter på denne gården er under planlegging og utvikling, men Stovnerbarnehagenes pedagogiske ressurssenter har allerede flyttet inn på gården. Den tredje gården er Bånkall gård som ligger ved Trondheimsveien 640 og som har en lang historietradisjon som gård på tomten. Gården ble første gang nevnt i biskop Eysteins jordebok fra 1396, men antas å være enda eldre. I 1993 brant hovedbygningen innvendig, men ble senere bygget opp igjen. I dag blir gården blant annet brukt som tilholdssted for Familie dagene som arrangeres av Groruddalen Historielag, Lions i Groruddalen, Foreningen Kunnskap og Kultur i Groruddalen, Bånkall gårds venner, Grorud Ungdomskorps, Akers Avis Groruddalen og bydelene Grorud og Stovner. Under festivalen arrangeres bl.a. Groruddals mesterskap i kjerringbæring.
Den kommunale musikkskolen har egen avdeling på Stovner, og gir et tilbud for alle variasjoner av musikkinstrumenter. De mer "rockete" kan finne en annen spirende utviklings- og karrieremulighet i Stovner Rockefabrikk som også har et fullverdig tilbud om alt rundt det å feste musikken til lydbånd.
Stovner politistasjon ligger midt i bydelen. Denne politistasjonen var den første i landet som begynte å arbeide etter en ny arbeidsmodell. Noe som en tid het Stovnermodellen. Men som nå, etter at flere politistasjoner fulgte etter, heter Oslomodellen.[trenger referanse]
.jpg)
