Keaton var født i Piqua i Kansas som barn av vaudevillestjernene Joe og Myra Keaton. Han het egentlig Joseph Frank Keaton, men fikk navnet Buster på grunn av hans tidlige medvirkende i hans foreldres opptredener, hvor han ble kastet rundt. Han hevdet selv at han allerede på denne tiden oppdaget at publikum lo høyere når han reagerte med «pokerfjes» til enhver situasjon.
Filmkarrieren
Da han var 21 måtte Busters far oppgi vaudevillen på grunn av alkoholmisbruk, og den unge Buster måtte finne en annen levevei. I 1917 ble han ansatt av filmkomikeren Roscoe Arbuckle, og disse medvirket sammen i 15 kortfilmer, før Keaton i 1920 startet sitt eget selskap: Buster Keaton Productions, og fra da av skrev, regisserte og spilte han inn sine egne filmer. De første årene med eget selskap lagde han kortfilmer, såkalte «to-aktere», før han i 1923 gikk over til helaftens spillefilmer. Det skapte klassikere som Generalen og Skip ohoi. Han fikk kallenavnet «Steinansiktet» på grunn av sitt urokkelige pokeransikt, som på tross av sin urokkelighet allikevel er svært uttrykksfullt og talende. Filmene hans er preget av slapstick-komikk iblandet lett tragiske elementer; ofte spiller han en ung mann som må gå igjennom mye for å få piken som han elsker. Keatons lidenskap for mekanikk fornekter seg ikke i filmene, hvor lokomotiv, skip og lignende ofte spiller en stor rolle. Keaton blir i dag hyllet for sine ofte risikable stunts.
Keatons storhetstid regnes for å være årene 1920–1928. I 1928 signerte han kontrakt med gigantselskapet Metro-Goldwyn-Mayer, og ble i og med dette frarøvet mye kunstnerisk frihet. Samtidig med dette ble talefilmen introdusert for publikum. Keaton lagde flere kommersielt sett suksessrike filmer utover 1930-årene, men ingen av dem kunne kreativt sett måle seg med stumfilene hans. Keaton skal ha vært svært ulykkelig over behandlingen han mottok hos MGM i denne perioden, og utviklet alkoholproblemer. Etter at kontrakten hos MGM utgikk i 1933, gikk han over til å for det meste medvirke i biroller.
Etterkrigstiden
I 1940 giftet Buster Keaton seg for tredje gang med danseren Eleanor Norris, som var 23 år yngre enn ham. Hun viste seg å bli en stabiliserende faktor i hans liv, og bidro til at han både personlig og karrieremessig kom på fote igjen.[8] Etter at han sluttet å opptre som skuespiller hadde han skrevet sketsjer for andres filmproduksjoner.[8] Utover på 1940-tallet fikk han stadig bedre kontrakter, og skrev materiale for blant andre Judy Garland, Lucille Ball og Red Skelton.[8] I 1947 ble han invitert til å opptre på Circus Medrano i Paris, og sammen med sin kone Eleanor skapte han en sketsj for pariserpublikummet som ble en stor suksess.[9] Dette ble starten på et kunstnerisk samarbeid mellom de to ektefellene som varte til Buster Keatons død i 1966; i selvbiografien My Wonderful World of Slapstick skrev han at selv om Eleanor aldri hadde opptrådt som skuespiller før, taklet hun faget så glimrende at han aldri trengte å se seg om etter en annen kvinnelig motspiller.[10]
Fra og med 1950-årene opplevde Keaton imidlertid en gjenoppreisning også i USA. I 1952 fant skuespilleren James Mason, som bodde i Keatons gamle villa i Hollywood, en rekke kopier av gamle Keaton-filmer som man mente var forsvunnet, og det inspirerte filmhistorikeren Raymond Rohauer til å gå i dybden med å analysere og oppsummere Keatons verker.
^abcdMacDonald, Jeannie (31. desember 2022). «Classic Hollywood: Classic Couples: Buster & Eleanor Keaton». The Music Hall (på engelsk). The Music Hall. Besøkt 25. oktober 2023. «At the time, Buster was old enough to be Eleanor’s father. Between their 23-year age gap, Buster’s alcoholism, and his meager job prospects, he wasn’t what you’d call a “good catch.” In fact, even Buster’s friends tried to talk Eleanor out of marrying him. But Eleanor believed in Buster – as a person, as a performer – and her love inspired Buster to believe in himself. | After tying the knot on May 29, 1940, Buster’s off-screen happiness fueled his on-screen comeback. He wrote movie gags for Judy Garland, Red Skelton and Lucille Ball. Scored funny bits in big-budget comedies. And long before other stars, Buster wholly embraced television, lending his genius to dozens of commercials and top-rated shows, like The Twilight Zone and Candid Camera. | Through it all, Eleanor was Buster’s rock and greatest champion.»Mangler |etternavn1= i Authors list (hjelp)
_Poster.jpg)
_poster.jpg)
