Buckle Island er ei av de tre hovedøyene i de ubebodde Ballenyøyene i Sørishavet. Den ligger om lag 25 km nordvest for Sturge Island og 8 km sørøst for Young Island, og om lag 110 km nord-nordøst for Belousov Point på det antarktiske fastlandet.[2] Øya er en del av Ross Dependency, som New Zealand gjør krav på. Den ble oppdaget 9. februar 1839 av John Balleny, som ga den navn etter John William Buckle, en av handelsmennene som gikk sammen med Charles Enderby om å sende ut ekspedisjonen.[3] US-ACAN aksepterte navnet i 1947.[3]
Øya er omtrent trekantet med en lang side i øst og vest og en kort kyst i nord. Den er om lag 5 km bred på det bredeste, med en største lengde i nord-sør-retning på om lag 21 km.[2] Øya har vulkansk opphav og er fremdeles vulkansk aktiv. Den klassifiseres av vulkanologer som en stratovulkan. Det siste utbruddet kom i 1899.[2] Undersøkelser utført i 1904, 1936 og 1938 tydet imidlertid ikke på noen vulkansk aktivitet.[2]
Det nordligste punktet på Buckle Island er Cape Cornish. Flere små holmer ligger i sundet mellom Cape Cornish og Young Island, og den største av disse er Borradaile Island. Flere mindre holmer ligger utenfor øyas sørligste punkt, kalt Cape McNab (354 moh.), blant annet Sabrina Islet og den 80 meter høye stauren The Monolith. Enkelte steder på øya stuper bratte klipper ned mot vannkanten, mens andre steder danner lange isklipper slake skråninger ned mot kystlinjen.[4] En isbre strekker seg ned mot havet fra det høytliggende klippeområdet ved Cape McNab.[4] Både Buckle Island og Sabrina Islet har kolonier av adelie- og ringpingviner.
Se også
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
