Brønnfeltsystemet (kinesisk: 井田制度; pinyin: Jǐngtián zhìdù), avledet av det kinesiske skrifttegn for «brønn» (jǐng, 井) var et system i oldtidens Kina for fellesbruken av jordstykker. Da det felles åkerbruket kom i stand i sentrale deler av Kina ble landsbrukslandet gjerne inndelt i ni felt, på for eksempel hundre mu (675,68 ar) hver. Av disse feltene, som ligger på tre rekker med tre felt hver, er de ytre åtte beregnet for landbefolkningen, mens det sentrale feltet er bestemt for aristokraten, storbonden, føydalherren eller regjeringen.
Dette konseptet skal ha blitt støttet av filosofen Mencius: Et kvadrat (jing 經) består av 900 mu 畝. Åtte familier har 100 mu hver, og dyrker dessuten i fellesskap midtfeltet.
Som følge av det mer omfattende føydale fengjiansystemet ble brønnfeltsystemet satt under sterkt press fra og med Vår- og høstannalenes tid da tilknytningsbåndene mellom aristokratene mistet sin mening. Da systemet ble økonomisk uhåndterlig i de stridende staters tid ble det erstattet med et system med privat eierskap til jordbrukslandet. Systemet ble så helt avskaffet av Shang Yang i staten Qin, og andre stater fulgte etter.
Men under det kortlivede reformarbeidet til reformatoren Wang Mang ble systemet gjenopplivet, men da under navnet «Kongens felt» (王田; wángtián). Dette forsvant for det aller meste da Song-dynastiet gikk under, selv om høylærde som Zhang Zai og Su Xun var varmere tilhengere av systemets gjenopplivelse.
Litteratur
Bloom, I. (1999), «The evolution of Confucian tradition in antiquity», i: De Bary, William Theodore; Chan, Wing-tsit; Lufrano, Richard John m. fl.., Sources of Chinese Tradition, 2, New York: Columbia University Press
Lewis, Mark Edward (2006), The Construction of Space in Early China, Albany: State University of New York Press
Zhufu, Fu (1981), «The economic history of China: Some special problems», Modern China7 (1): 3–30
