Programlederen Leo Ajkic er en av flere bosniskfødte nordmenn.
Bosniere i Norge utgjør Pr 2023 en gruppe på 19 049 innbyggere som stammer fra Bosnia-Hercegovina. Dette gjør bosnierne til den 21. største gruppen innvandrere i Norge. En stor andel kom i løpet av Bosnia-krigen fra 1992 til 1995, og mange kom som familier.[1][2]
Alderssammensetningen i innvandrergruppen ligner i stor grad på alderssammensetningen i hele befolkningen i Norge.[2] Familiestrukturen er stabil, 66% av de voksne bor sammen som par, noe som er høyere enn i befolkningen forøvrig.[2] Ekteskap blant bosniere inngås i stor grad med andre norsk-bosniere, flere andre innvandrergrupper finner sin ektefelle utenfor Norge.[2] Bosniske kvinner får omtrent like mange barn (2,0) som gjennomsnittet i Norge.[2]
Bosnierne bor over hele Norge, og bare 13% bor i Oslo.[2] Ingen bydel i Oslo har påfallende større tetthet av bosniere. De kommunene med relativt flest bosniere er Ørskog, Lyngdal, Sarpsborg og Tolga.[2] Bosniere er godt integrert, med høy deltagelse i utdanning, høy sysselsetting og liten andel sysselsatte i «typiske innvandrernæringer».[2][3]
Ettersom Bosnia-Hercegovina ikke ble en selvstendig stat før i 1992, er det ikke like enkelt å telle hvorvidt det kom flyktninger fra det samme området før 1992.[2] Det var imidlertid en jevn strøm av gjestearbeidere fra daværende Jugoslavia gjennom 60- og 70-tallet. I 1976 var det 1735 innvandrere fra Jugoslavia i Norge, noe som gjorde gruppen til den nest største ikkevestlige innvandrergruppen, bak pakistanere, men foran tyrkere.[2] Pr 2006 utgjorde innvandrere fra hele det tidligere Jugoslavia 33 750 personer, noe som gjør det til den største innvandrergruppen, sett under ett. De fleste kommer nå som arbeidsinnvandrere.[2]
