Bording ble mindre viktig som taktikk i sjøstrider på 1600–1700-tallet, da kanonene ble effektive på stadig større avstand. Striden mellom to fartøy kunne da ofte være avgjort før man kom nær nok for å borde fiendefartøyet. Fartøyene ble konstruert for å kunne bære så effektivt artilleri, og seile så bra som mulig, snarere enn for å lempe seg for å borde andre fartøy. Forsvar mot bording, såsom entringsnett og kanoner for nærstrid, ble dog beholdt.
Mellom fartøy av ulike typer og i spesielle situasjoner kunne bordingen fortsatt være en effektiv taktikk. For eksempel hadde sjørøvere ingen interesse for å skyte istykker det fartøyet de skulle plyndre, hvilket dessuten ofte var kraftigere bestykket, men mindre lettmanøvrert enn sjørøverskipet.