Bjørnar Andresen (født 1. april 1945 , død 2. oktober 2004 ) var en norsk jazzmusiker (bass , gitar , banjo ), kjent for sitt improvisatoriske og flerkulturelle musikkuttrykk på en rekke utgivelser.[ 2]
Med sin barndomsvenn Svein Finnerud etablerte han frijazz -gruppen «Finnerud trio» (1967–74), inspirert av materiale de hadde bivånt med Paul Bley og Kent Carter i Universitetets Aula , såvel som George Russells seminarer i jazzteori.[ 3] Med Terje Rypdal og Espen Rud utga han «Min bul» (1970), samtidig som han var aktiv ved Henie-Onstad kunstsenter , der flere av fremførelsene fant sted.
I 1986 ga han ut en plate med hardingfelespilleren Nils Økland .[ 4]
Han medvirket på utgivelser med The Quintet (1998–), med Jon Eberson og Paal Nilssen-Love på Mind the Gap (2004), samt Jon Klettes gruppe Jazzmob på Pathfinder (2003). Hans siste opptreden våren 2004 høres på Thomas Strønens gruppe Bayashi , platen Rock (Jazzaway , 2005). I anledning hans hyllestkonsert på Cosmopolite (2001) ble der etablert et Crimetime Orchestra (2001), som Andresen ledet til posthum utgivelse Life is a beautiful monster (2004).[ 5] Paal Nilssen-Love /Ken Vandermarks utgivelse Seven (2006) i opptak fra 1. april 2005 på Blå , var dedikert Andresens 60-årsdag.[trenger referanse ]
Diskografi
Album
Min Bul
Deltar på
Referanser
Eksterne lenker