Før krigen var Birger Rudolf Olsen aktiv i fagbevegelsen. Han var viseformann i suppleringsutvalget, en underavdeling av transportutvalget, og medlem av representantskapet i Transportforbundet. Han jobbet som lossearbeider, sjåfør og sporveiskonduktør i Oslo.[2][3]
Deltakelse i andre verdenskrig
I juli 1941 meldte Olsen seg til tjeneste i Den norske Legion, men ble funnet uegnet som stridende soldat. Han arbeidet derfor som billettkontrollør ved Legionens forlegning på Bjølsen skole. Senere kjørte han en av rikskringkastingens vogner som var lånt ut til propagandaformål. Han reiste til Berlin for teknisk utdannelse, men ble arrestert sammen med andre da de nektet å delta i våpenøvelser. Olsen ble senere sendt til Østfronten i oktober 1941, hvor han arbeidet med å arrangere underholdning for soldater, før han ble syk og returnerte til Norge.[3][4]
Rinnanbanden
I april 1944 kom Olsen i kontakt med Rinnan-agentene Syvertsen og Berge, som tilbød ham en jobb i Trondheim. Han ble deretter en aktiv deltaker i Sonderabteilung Lola, også kjent som Rinnanbanden, der han arbeidet helt fram til kapitulasjonen i mai 1945.
Olsen deltok i flere aksjoner som provokatør og agent for Rinnanbanden, inkludert tortur og angiveri. Han var spesielt aktiv i området Nordmøre, hvor han foretok provokasjonsreiser nesten hver 14. dag i rundt ett år. Olsen var en sentral skikkelse i den såkalte Vikna-saken, en av de mest alvorlige sakene forbundet med Rinnanbanden.[3][4]
Landssvikoppgjøret og dom
Birger Rudolf Olsen ble arrestert etter krigen og stilt for retten i forbindelse med landssvikoppgjøret. Han ble tiltalt for legemsbeskadigelse, legemsbeskadigelse med farlig redskap, tortur og deltakelse i flere alvorlige provokasjonsreiser og razziaer. Under rettssaken ble det lagt fram flere dokumenter som viste hans angiverier, blant annet rapporter til Statspolitiet om personer som hadde begått små overtredelser.
Olsen forsøkte å redusere sitt ansvar under rettssaken, men alvoret i tiltalen påvirket ham synlig. Han ble dømt til livsvarig fengsel for sin rolle i Rinnanbanden og på grunn av de grove overgrepene han var involvert i. Han startet soning 3. august 1947 og ble løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 10. juni 1953.[3][4]
