Bernhard Martin Håvardsholm (1898–1941) var en norsk lærer og motstandsmann under andre verdenskrig. Som medlem av Kompani Linge deltok han i hemmelige operasjoner for å styrke motstandsbevegelsen i Norge. Han omkom i 1941 da motorkutteren Blia forliste i en storm på vei til Shetland, en hendelse som utgjorde det største tapet under Englandsfarten.[1][2]
Tidlig liv og utdanning
Bernhard Martin Håvardsholm var sønn av Simon Håvardsholm (født 1864 i Fjelberg) og Marta Aarvik (født 1867 i Sveio). I 1933 giftet han seg med Gudrun Fatnes fra Sand, og sammen fikk de fire barn.
Håvardsholm fullførte lærerutdanningen ved lærerskole og lærarhøgskole. Før krigen jobbet han som klokker i Strandebarm og folkehøgskolelærer i Telemark. Han var også tilknyttet Ryfylke folkehøgskole på Sand i Rogaland.[1][2]
Krigsdeltakelse og motstandsarbeid
Under kampene i 1940 deltok Håvardsholm som frivillig. Etter kampene reiste han til England i juni 1940, hvor han sluttet seg til Kompani Linge i 1941 etter en periode i flyvåpenet. I oktober 1941 ble han sendt tilbake til Norge på et hemmelig oppdrag for å organisere motstandsarbeid i Suldal og Røldal.[1][2]
Flukt og død
Etter at tyskerne fikk kjennskap til hans aktiviteter, ble Håvardsholm tvunget til å flykte. På vei til Shetland den 11. november 1941 sank motorkutteren Blia i en storm, og alle 43 ombord omkom. Dette forliset var det største tapet under Englandsfarten.[1][2]
Minnesmerker
Bernhard Martin Håvardsholm blir minnet med en støtte ved Rygjatun, tidligere Ryfylke folkehøgskole, hvor han virket som styrer. Hans innsats som motstandsmann blir også anerkjent gjennom omtaler i flere bøker, inkludert Eirik Veums "De døde for Norge" og H.P. Lødrups "Vinjesvingen".[3]
^abcdEngan, Laget av:Øyvind; Byermoen, Tom; Engebretsen, Dan Kåre; Nilsen, Sondre; Rydne, Jon Harald; Nasjonalbiblioteket, Stian Eisenträger og Kristoffer Brabrand Datagrunnlag:DIS Norge og. «Bernhard Martin Håvardsholm». VG Nett. Besøkt 21. juli 2024.
