Aktuell person: Denne artikkelen omhandler en person i en pågående hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at det kan komme flere endringer i artikkelteksten på kort tid.
Benjamin Netanyahu[a] (født 1949) er en israelsk politiker som fra 29. desember 2022 er inne i sin tredje periode som Israels statsminister. Han var statsminister fra april 1996 til mai 1999 og igjen fra mars 2009 til juni 2021. Han er fra 2005 leder av det konservative partiet Likud.
Liv og virke
Bakgrunn
Benjamin Netanyahu ble født den 21. oktober 1949 i Tel Aviv. Hans far, Benzion Netanyahu (født i Warszawa, da med etternavnet Mileikowsky; 1910–2012), var historiker som spesialiserte seg på den jødiske gullalder i Spania. Netanyahus farfar, Nathan Mileikowsky, var rabbiner og sionistisk forfatter. Da Netanyahus far emigrerte til Israel, hebraiserte han sitt etternavn fra Mileikowsky til Netanyahu ( = Gud har gitt). Skjønt familien er hovedakelig askenaser, har han opplyst at en DNA-test avdekket også noe sefardisk opphav. Han mener å ha Vilna Gaon («Vilniusgeniet», en berømt rabbiner) blant sine forfedre.[10][11]
I 2012 havnet Netanyahu på 23.-plass på Forbes Magazines liste over verdens mektigste mennesker, og i 2013 ble han rangert som nummer tre på listen over de «mest innflytelsesrike jøder i verden» av The Jerusalem Post. Netanyahu var den første statsminister som er født i Israel etter opprettelsen av staten.[12]
Militær
Netanyahu tjenestegjorde i Israels forsvar under seksdagerskrigen i 1967, og han var en del av spesialstyrken Sayeret Matkal. I 1972 ble Sabena Flight 571 kapret på vei til Tel Aviv. Kommandosoldater fra Sayeret Matkal, ledet av Ehud Barak, frigjorde gislene og drepte to av kaprerne. Netanyahu var blant de 16 kommandosoldatene som deltok i operasjonen på Tel Aviv flyplass. Han kjempet i frontlinjen under Jom kippur-krigen i 1973, deltok i den israelske spesialstyrkene raid langs Suezkanalen, og ledet kommandosoldater dypt inn i syrisk territorium. Han oppnådde graden kaptein før han forlot militæret.
FN-ambassadør
Netanyahu fungerte som den israelske ambassadøren til FN mellom 1984 og 1988.
Politisk virke
Netanyahu var statsminister i Israel fra juni 1996 til juli 1999. Han forlot den politiske arena til fordel for privat sektor etter å ha blitt beseiret ved valget i 1999 av Ehud Barak.
Siden desember 2016 har Netanyahu vært under etterforskning for korrupsjon fra israelsk politi og påtalemyndigheter. I 2019 ble han tiltalt for tillitsbrudd, bestikkelser og svindel, og i 2020 startet en rettssak.[13] Per januar 2024 er Netanyahu tiltalt i tre forskjellige pågående rettssaker.[14]
Partileder og statsminister
20. desember 2005 ble Netanyahu valgt til leder av det politiske partiet Likud. Ved valget i 2006 gjorde Likud det dårlig, og fikk bare tolv seter i Knesset. I desember 2006 ble Netanyahu den offisielle lederen for den politiske opposisjonen i Knesset. Ved parlamentsvalget i 2009 fikk de borgerlige partiene flertall i Knesset, og Netanyahu dannet en koalisjonsregjering. Etter seieren ved valget i 2013 ble Netanyahu den andre personen til å bli valgt til Israels statsminister for en tredje periode, etter Israels grunnlegger David Ben-Gurion. Ved valget i 2015 ble Netanyahu Israels første og hittil eneste statsminister som har blitt gjenvalgt for en fjerde periode. Fra 2009 til 2021 ledet Netanyahu fire regjeringer: 2009–2013, 2013–2015, 2015–2020 og 2020–2021.
I juni 2021 ble alle opposisjonspartiene enige om en regjeringsavtale som medførte at Netanyahus regjering måtte gå av.[15]Naftali Bennett og Yair Lapid var statsministre til Netanyahu etter valget i november 2022 kom tilbake og dannet sin sjette regjering 29. desember 2022. Det er en koalisjonsregjering med ultraortodokse partier – Israels mest høyreorienterte regjering gjennom tidene.[16] Netanyahus regjering foreslo i 2023 en endring av rettsvesenet slik at Knesset skal kunne overprøve kjennelser i høyesterett. Dette var et kontroversielt forslag, forsvarsminister Yoav Gallant ble sparket fra regjeringen etter at han uttalte at endringen burde utsettes. Titusener av demonstranter samlet seg, og president Yitzhak Herzog ba også om at forslaget måtte utsettes.[17] Netanyahu gikk med på en utsettelse, og sparkingen av forsvarsministeren ble også utsatt.[18][19]
Netanyahu i 1986 i samtale med Sorin Hersko en av soldatene som ble såret i Entebbe-aksjonen i 1976
Forholdet til palestinerne
Oslo-avtalen fra 1993 mellom PLO og Israel innebar at PLO og Israel anerkjente hverandre som forhandlingspartnere og skulle være innledningen på en prosess for å oppnå en endelig fredsavtale mellom palestinere og israelere – en tostatsløsning. Netanyahu var kritisk til Oslo-avtalen og mente denne gikk ut over Israels sikkerhet.[24]
I 1996 tilbød Hamas-lederne Israel våpenhvile i de neste 30 år, men statsminister Netanyahu takket nei. Tilbudet ble overlevert via kong Hussein av Jordan. De mest militante i Hamas hadde da vunnet fram, og angrepene mot sivile israelere fortsatte.[25]
I 2001 ble Netanyahu i hemmelighet filmet med skjult kamera sammen med israelske bosettere, der han ifølge NRK har skrytt over å ha klart å omgå Oslo-avtalen.[26][27]
I 2019 uttalte Netanyahu, ifølge Le Monde «Alle som ønsker å hindre opprettelsen av en palestinsk stat, må støtte styrkingen av Hamas og overføring av penger til Hamas. Dette er en del av vår strategi: å isolere palestinerne på Gaza fra palestinerne på Vestbredden,»[28] altså splitt og hersk.[29]
Den 21. november 2024 utstedte ICC en internasjonal arrestordre på både Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant, og Hamas-leder Al-Masri. Sistnevnte er antatt å være drept.[31] ICC begrunner arrestordren med at det er «rimelig grunn til å tro at både enkeltpersoner med vilje og bevisst har fratatt sivilbefolkningen i Gaza gjenstander som er uunnværlige for deres overlevelse, inkludert mat, vann og medisiner og medisinske forsyninger, samt drivstoff og elektrisitet, fra minst 8. oktober 2023 til 20. mai 2024.»[31]
Fotnoter
Type nummerering
^hebraisk בנימין נתניהוBinyamin Netanyahu, kallenavn Bibi
Referanser
^Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1949[Hentet fra Wikidata]
^Munzinger Personen, oppført som Benjamin Netanjahu, Munzinger IBA 00000020678, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^GeneaStar, GeneaStar person-ID netanyahube[Hentet fra Wikidata]
^Ehud Barak og Ehud Olmert er begge født i det som i dag er staten Israel, men før staten ble opprettet, det vil si da Storbritannia kontrollerte området (under Palestinamandatet).
_-_Benjamin_Netanyahu_and_Sorin_Hershko.jpg)
