Benedikt V (født ca år 900 i Roma, død 4. juli 965 i Hamburg) var pave fra 22. mai 964 til han ble avsatt av keiseren den 23. juni 964. Hans korte pontifikat var i den periode i kirkehistorien og pavehistorien kjent som Saeculum obscurum.
Liv og virke
Bakgrunn
Benedikt var sønn av en romer kalt Johannes, og ble født og oppvokst i Roma.[2] i nærheten av Marcellusteateret.[3] Benedikt var en kardinaldiakon, og var så kjent for sin lærdom at han ble kalt Grammaticus[4] Han tok også del i avsettelsen av pave Johannes XII av keiser Otto I, og det påfølgende valg av Ottos kandidat, pave Leo VIII.
Pave i mai 964
Omstendighetene rundt Benedikts innsettelse som pave var kaotiske og vanskelige. Leo VIII var ikke populær. Men så snart romerne fikk sjansen, forviste de pave Leo fra byen, og da Johannes XII døde den 14. mai 964, valgte de kardinal Benedikt i stedet. Dette var en åpen og bevisst utfordring mot keiser Otto I.
I pakt med Privilegium Othonis av 963 (dokumentet der det var fastslått på grunnlag av at pavevalg bare skulle finne sted med samtykke fra keiseren eller hans legater), sendte romerne en delegasjon til Rieti, der Otto da oppholdt seg, og ba keiseren om å ratifisere valget.[5] Selv om Benedikt var en svært from person, moralsk upåklagelig og svært kulturvert, ratifiserte Otto ikke valget, ettersom Leo fortsatt var i live og, fra hans synspunkt, legitimt valgt..[5] Delegasjonen returnerte til Roma, og i strid med forbudet og keiserlige klager, ble Benedikt likevel bispeviet.[2]
Avsettelse i juni 964
Keiser Otto ble rasende over utnevnelsen, marsjerte til Roma, beleiret Benedikt og avsatte ham 23. juni 964. På synoden hvor han ble avsatt, ble pavestaven knust over hans hodet av Leo VIII, noe som er den første omtale av en pavestav. Det er mer sannsynlig at Benedikt ble styrtet, fremfor at han trakk seg frivillig og innrømmet å være ulovlig utnevnt.
Etter at Leo ble restituert til Den hellige stol, forlot keiser Otto Roma og tok Benedikt med seg til Tyskland. Benedikt ble satt under tilsyn av erkebiskop Adaldag av Hamburg-Bremen, som viste ham stor forståelse og til og med erklærte ham til pave foran noen av Tysklands prester. Adaldag tillot ham også å forkynne, så mye at takket være ham var det mange som konverterte til katolisismen. eller frafalne som vendte tilbake til religiøs praksis.[6]
Død
Benedikt døde den 4. juli 965 i Hamburg. Hans levninger ble først stedt til hvile i katedralen i Hamburg, men ble senere returnert til Roma.
Litteratur
Ceccaroni, Agostino: Dizionario ecclesiastico illustrato. ed. Antonio VallardiEditore, 1897 «Benedetto V». lest 9. november 2015
Delogu, Paolo: «Benedetto V» i Enciclopedia dei Papi, Istituto dell'Enciclopedia Italiana, Roma, 2000, bind 2 se Treccani, lest 3. november 2015
Gregorovius, Ferdinand: The History of Rome in the Middle Ages, Vol. III (1895)
Mann, Horace K.: The Lives of the Popes in the Early Middle Ages, Vol. IV: The Popes in the Days of Feudal Anarchy, 891-999 (1910)
Rendina, Claudio: I Papi - storia e segreti, 2005, Newton&Compton editori, Roma
Referanser
^Enciclopedia dei Papi, Treccani's Enciclopedia dei Papi ID benedetto-v[Hentet fra Wikidata]
