Foster ble kjøpt fra Stoke City FC til Manchester United og har tidligere spilt for Racing Club Warwick, Tiverton Town FC, Bristol City FC, Kidderminster Harriers FC og Wrexham AFC. Han ble oppdaget av Manchester Uniteds manager Alex Ferguson da sistnevnte skulle se sin sønn, Darren Ferguson, spille i LDV Vans Trophy-finalen i 2005, en kamp Wrexham vant. Manchester United hadde i mange år forsøkt å erstatte keeperlegenden Peter Schmeichel uten hell. Etter at den siste som prøvde seg, Tim Howard, ikke imponerte, valgte Ferguson å gå for Ben Foster. Selv om Foster aldri hadde gjort en førstelagsopptreden for Stoke, betalte United £1 million for den engelske målvakten. Ferguson hadde et håp om at Foster en gang kan fylle hullet Peter Schmeichel etterlot seg.[trenger referanse]
Foster ble utlånt til Championship-laget Watford FC. Han hjalp laget med å rykke opp til Premier League da laget slo Leeds United 3-0 i playoff-finalen.
Den 26. mai 2006 ble han satt på stand-by-listen for Englands VM-tropp. Grunnen var at Robert Green skadet seg i en "B"-kamp mot Belarus.
Den 10. august 2006 ble det klart at Foster skal lånes til Watford også hele 2006/2007-sesongen.
Sommeren 2007 returnerte han igjen til Old Trafford og Manchester United.
Den 15. mars 2008 fikk Ben Foster sin debut for Manchester United i en 1-0-seier over Derby County.
Den 1. mars 2009 spilte Ben Foster ligacupfinale for Manchester United mot Tottenham. Kampen endte 0-0 og Ben Foster ble den store helten etter straffesparkkonkurransen, der han kun slapp inn ett straffespark.
Første halvdel av 2010 sesongen var Edwin van der Sar ute med skade og alt lå til rette for at Ben Foster skulle få sjansen til å vise seg frem. Denne sjansen klarte han ikke å gripe og mistet plassen som Uniteds reservekeeper.
Den 19. mai 2010 skrev han under for Birmingham City, etter mange spekulasjoner.
