PROFILBARU.COM

Beatrix av Nederland
Født	31. jan. 1938 (86 år); Soestdijk slott
Beskjeftigelse	Monark (1980–2013), aristokrat
Embete	Nederlandenes monark (1980–2013) ;
Akademisk grad	Doktor nauk i juss
Utdannet ved	Universitetet i Leiden
Ektefelle	Claus von Amsberg (1966–2002) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: Kongeslottet i Amsterdam)
Far	Bernhard av Nederland
Mor	Juliana av Nederland
Søsken	Irene av Nederland (familierelasjon: yngre søster); Margriet Francisca av Nederland (familierelasjon: yngre søster); Christina av Oranje-Nassau (familierelasjon: yngre søster)
Barn	Willem-Alexander av Nederland; Johan Friso av Oranien-Nassau; Constantijn av Nederland
Nasjonalitet	Kongeriket Nederlandene
Medlem av	Romaklubben (æresmedlem); Bruderschaft St. Christoph
Utmerkelser	24 oppføringer Karlsprisen (1996); Den hvite ørns orden; Ridder av Det gyldne skinns orden; Årets nederlender (2012); 1. klasse av Trestjerneordenen; Stjerneordenen; Sydkorsordenen; Det kongelige Victoriakjedet (1982); Storkors av Solordenen; Kjede av Krysantemumsordenen; Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden; Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1983); Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester; Elefantordenen (1975); Storkjede av Infante Dom Henriks orden; Æresdoktor Leiden universitet (2005); Jugoslavias store stjernes orden; Frelserens orden; 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2007) (deles ut av: Ivan Gašparovič, Slovakias president); Vytautas den stores orden (2008); Dannebrogordenen; Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1990); Gabriela Silangs orden (1979); Storkorset av Isabella den katolskes orden (1980)
Regjeringstid	30. april 1980-30. april 2013
Valgspråk	Je maintiendrai
	Signatur
	Våpenskjold
	Beatrix av Nederland på Commons

Beatrix Wilhelmina Armgard (født 31. januar 1938) var dronning av Nederland fra 30. april 1980 til 30. april 2013. Hun er nå prinsesse av Nederland og prinsesse av Oranien-Nassau. Hun er datter av dronning Juliana av Nederland (av huset Mecklenburg-Schwerin) og prins Bernhard zur Lippe-Biesterfeld.

Hennes fulle navn er Beatrix Wilhelmina Armgard van Oranje-Nassau, siden det er tradisjon for at medlemmene av kongehuset i Nederland bruker dette etternavnet, selv om det er lenge siden tronen passerte til andre slekter. Hun tilhører fyrstehuset Lippe. Hun er den første nederlandske dronning ved navn Beatrix.

Den 10. mars 1966 giftet hun seg med den vesttyske diplomaten Claus Georg Wilhelm Otto Friedrich Gerd von Amsberg i Amsterdam. De fikk tre sønner, Willem-Alexander Claus Georg Ferdinand (født 27. april 1967), Johan Friso Bernhard Christiaan David (født 25. september 1968) og Constantijn Christof Frederik Aschwin (født 11. oktober 1969).

Beatrix regjerte fra 30. april 1980, da moren abdiserte. Den 30. april 2013 abdiserte hun til fordel for sin sønn kronprins Willem-Alexander.^[15]

Familiebakgrunn

Beatrix tilhører grenen Lippe-Biesterfeld av den kjente tyske adelsslekten Lippe. Kognatisk nedstammer hun bl.a. også fra den frisiske grenen av huset Oranien (Oranje på nederlandsk), og dettes stamfar Jan de Oude (den Gamle), greve av Nassau og yngre bror av Vilhelm av Oranien, som sees som Nederlandenes far. Friesland har hatt stattholdere fra denne grenen siden 1584. Den første var Vilhelm Fredrik, sønn av Jan de Oude. Fra 1747 leverte denne grenen også stattholdere til de andre nederlandske fylkene etter at den hollandske grenen av Oranien-slektens mannlige linje (stamfar Willem de Zwijger (Vilhelm den tause)) var utdødd. Dette skjedde da Vilhelm den tredje, stattholder av Holland og konge av England, falt fra sin hest og døde i 1702.

van Oranje-Nassau

Navnet ble første gang fastlagt som et kongelig navn ved kongelig dekret av 8. februar 1901 at dronning Wilhelminas eventuelle barn skal bære dette navnet, men da som «van Oranje Nassau». Nederland gjorde dette for å bevare dette historiske navnet for ettertiden.

Den 8. januar 1937 ble det fastlagt ved et nytt kongelig dekret at eventuelle barn av daværende prinsesse Juliana ville komme til å hete «van Oranje-Nassau», altså med bindestrek.

Den 16. februar 1966 ble ved nok et kongelig dekret fastlagt at prinsesse Beatrix' barn skulle kalles «van Oranje-Nassau». Det foreløpig siste kongelige dekret fra 2. januar 1967 foreskriver at hennes søstres eventuelle barn kun ville få personlige titler (ikke arvelige) som prins eller prinsesse «van Oranje-Nassau» etterfulgt av farens etternavn.

Oppvekst og utdanning

Hun ble født i Paleis Soestdijk i Baarn (i provinsen Utrecht). 5. august 1939 ble søsteren Irene Emma Elisabeth født. I Baarn bodde den kongelige familien frem til mai 1940, da de flyktet for den tyske invasjonen. Først til Storbritannia, senere videre til Ottawa i Canada. De vendte tilbake til Nederland 2. august 1945. Beatrix hadde da fått en søster til, Margriet Francisca, født 19. januar 1943. Den siste søsteren, Maria Christina, ble født 9. oktober 1947 på Soestdijk. Hun ble kalt Marijke, og kom senere til å bruke navnet Christina.

Beatrix' skolegang begynte med barneskole i Canada, og fortsatte i Nederland frem til en god eksamen fra Baarns Lyceum i 1956.

Fra hun fylte 18 år i 1956 tok hun del i statsråd, og kunne etter den nederlandske grunnloven bære kongelig ansvar. Hennes opptreden under offisielle oppdrag i 1950- og 60-årene ga henne tilnavnet Prinsesse Smil. Hun var tidlig klar over hvilke plikter hun som fremtidig overhode for det nederlandske kongehuset ville komme til å bære, og tok disse meget alvorlig.

I 1956 begynte hun å studere ved universitetet i Leiden, flyttet på hybel og fulgte forelesninger innen sosiologi, jurisprudens, økonomi, konstitusjonell lovgivning og parlamentær historie. Ved siden av dette fulgte hun også forelesninger om kulturen i Surinam og på De nederlandske Antiller, internasjonal politikk, folkerett, historie, den nederlandske grunnloven (het Statuut van het Koninkrijk) og europeisk lov. En annen del av utdannelsen hennes i disse årene var arbeidsbesøk hos ulike europeiske og internasjonale organisasjoner i Genève, Strasbourg, Paris og Brussel. I juli 1961 bestod hun eksamen ved det juridiske fakultetet. Ved siden av studiene fant hun tid til å være et aktivt medlem av Foreningen for Kvinnelige Studenter i Leiden.

I 1963 besøkte hun Japan, Canada og USA. I USA ble hun mottatt i Det hvite hus av president John F. Kennedy. Det samme året flyttet hun inn i slott Drakestein i Lage Vuursche ved Baarn, der hun ble boende, senere med familie, helt frem til 1981 etter at hun overtok tronen fra dronning Juliana i 1980. Familien trivdes så godt på Drakestein at de så på dette slottet som et «tapt paradis», da hennes nye rolle som dronning betydde at familien måtte flytte til Huis Ten Bosch i Den Haag. Paleis Noordeinde i sentrum av Den Haag ble kontor/arbeidssted fra 1984.

Forlovelse og bryllup

1. mai 1965 ble hun for første gang fotografert sammen med Claus von Amsberg. 28. juni 1965 ble forlovelsen mellom Beatrix og den tyske diplomaten Claus Georg Wilhelm Otto Friedrich Gerd von Amsberg annonsert av dronning Juliana og prins Bernhard via radio og TV. Forlovelsen vakte mange reaksjoner på grunn av at Claus var tysk statsborger. Det ble ved Rikslov av 8. desember 1965, Stbl. 525, gitt tillatelse til giftermål av Het Tweede Kamer (andrekammeret i det nederlandske parlamentet). To dager senere ble Claus nederlandsk statsborger.

Bryllupet fant sted i Amsterdam den 10. mars 1966. I Amsterdams rådhus stod borgermester van Hall for formalitetene, mens den kirkelige vielsen ble foretatt av presten H.J. Kater i Westerkerk. Prekenen ble holdt av presten J.H. Sillevis Smitt. Claus fikk i denne sammenhengen tittelen Prins av Nederlandene og Jonkheer av Amsberg.

27. april 1967 ble kronprins Willem-Alexander født i Utrecht, den første mannlige arvingen til den nederlandske tronen på 116 år. I 1968 og 1969 ble Johan Friso og Constantijn født. I tiden etter bryllupet reiste Beatrix og Claus flere ganger utenriks, blant annet foretok de en reise til Sovjetunionen som ble ansett som kontroversiell.

Prins Claus døde 6. oktober 2002.

Reiser og aktiviteter

Prins Claus og prinsesse Beatrix donerte folkets bryllupsgave – en god del penger – til veldedige formål. Beløpet ble delt mellom 4 nasjonale foreninger for foreldre med handikappede barn, ekstra medisinsk utstyr til «Henri Dunant» (et sykehusskip tilhørende det nederlandske Røde Kors) og handikappede barn og ungdom i Surinam og på De nederlandske Antiller. I denne tiden var prinsesse Beatrix blant annet formann for en europeisk arbeidsgruppe for frivillige arbeid innen utviklingsarbeid i Asia og Afrika, det daglige styret for «de Zilveren Centra» (arbeid blant ungdom som bor på internat) og videre for UNICEF og et nasjonalt fond for barn og ungdom.

Prinsesse Beatrix har vist mye interesse for Surinam og De nederlandske Antiller og deres innbyggere. Hun besøkte landene i 1958 for første gang, og igjen i 1965. Under det siste besøket var hovedinteressene den sosiale og økonomiske utviklingen landene hadde gått igjennom etter hennes forrige besøk. Under det tredje besøket, i 1966, presenterte hun prins Claus for innbyggerne i disse landene. Både prinsessen og prinsen var til stede da Surinam fikk sin uavhengighet i 1975.

Som tidligere nevnt ble flere andre land, og også internasjonale konferanser, besøkt. Et eksempel er den årlige Bilderbergkonferansen, som ble startet på initiativ av prins Bernhard. På disse konferansene deltok fremstående nederlandske og utenlandske politikere, forretningsmennesker, fagforeningsledere, journalister og akademikere. Temaer under disse konferansene var aktuelle problemer blant annet innen internasjonal politikk og økonomi.

Dronning av Nederlandene

Den 30. april 1980 underskrev dronning Juliana dokumentet som bekjentgjorde hennes abdikasjon, og prinsesse Beatrix ble innsatt som dronning av Nederlandene under et møte i Nieuwe Kerk i Amsterdam der både det Eerste og Tweede Kamer der Staten-Generaal (Storting og Regjering) deltok. Heretter blir dronningens fødselsdag feiret 30. april (dronning Julianas fødselsdag). Dagen kalles Koninginnedag og er en nasjonal festdag.

Akkurat som på bryllupsdagen, ble det også demonstrert på innsettelsesdagen. Denne gangen ble det demonstrasjoner mot Nederlands økende boligmangel. Uroen utenfor Nieuwe Kerk, der det ble ropt slagord som «uten bolig ingen kroning», kunne høres inne i kirken der seremonien fant sted. Da hun i 1988 igjen offisielt besøkte Amsterdam, ble hun mottatt på en mye varmere måte.

I motsetning til moren, som ville være en folkets kvinne som ble tiltalt «frue», velger Beatrix å være en fyrstinne, og foretrekker å bli tiltalt «Deres Majestet».

Hvert år taler hun til folket via radio og tv første juledag. Da snakker hun om det som hun selv er opptatt av. I 1988 hevnet hun seg på en subtil måte på regjeringen som i trontalen hadde latt henne si at det gikk bra med miljøet i Nederland. Hun snakket i juletalen om sin bekymring for hvordan naturen og omgivelsene stadig mer blir antastet av miljøgifter.

Den 28. januar 2013 kunngjorde dronning Beatrix sin abdikasjon til fordel for sin sønn, kronprins Willem-Alexander, som overtok tronen den 30. april 2013.^[15]

Personlige titler

Markgrevinne av Veere
Markgrevinne av Vlissingen
Grevinne av Katzenelnbogen, Vianden, Dietz, Spiegelberg, Buren, Leerdam og Culemborg
Borggrevinne av Antwerpen
Baronesse av Breda, Diest, Beilstein, byen Grave, «land van Cuijck», IJsselstein, Cranendonck, Eindhoven, Liesveld, Herstel, Warneton, Arlay og Nozeroy
Friherrinne av Ameland
Frue til Baarn, Besançon, Bütgenbach, Daasburg, Geertruidenberg, Heiloo, Hooge en Lage Zwaluwe, Klundert, Lichtenvoorde, Loo, Montfoort, Naaldwijk, Niervaart, Polanen, Steenbergen, Sint Maartensdijk, Sint Vith, Soest, Ter Eem, Turnhout, Willemstad og Zevenbergen.

Politikk og statssaker

Dronning Beatrix' rolle har ofte brakt henne i kontakt med journalister, og hun har uttalt seg kritisk om dette. 27. november 1999 sa hun om dette at «løgnen regjerer». Denne uttalelsen har senere ofte blitt sitert og brukt på samme måte som dronning Victorias historiske utsagn «We are not amused».

Tidligere statsminister A.A.M. van Agt omtalte samtalene med henne som «en vanskelig eksamen», mens en av fylkesmennene (commisaris der Koningin) fortalte at hun alltid hadde en liste med notater og at det var tydelig at hun hadde forberedt alt til i minste detalj. En stor del av arbeidet hennes er å lese igjennom og underskrive statsdokumenter. For å holde seg godt orientert snakker hun videre regelmessig direkte med for eksempel ministere, statssekretærer, fylkesordførere, borgermestre og ambassadører. Med statsministeren har hun møte hver mandag.

Videre er hun aktivt med i arbeidet med å sammenstille nye regjeringer; etter valg til Tweede Kamer (Storting) eller en regjeringskrise gir hun en eller flere personer oppdrag om å danne en ny regjering; denne personen kalles informatør. E. van Thijn, som var hennes informatør i 1981, bekrefter dette: «Hun stiller spørsmål, hun kaller deg inn, og vet eksakt hva som skjer fordi hun har lest alle dokumentene». Ministerne og statssekretærene i den nye regjeringen beediges av dronningen. De følgende regjeringene har arbeidet i hennes tid som dronning: Van Agt 2, Van Agt 3, Lubbers 1, Lubbers 2, Lubbers 3, Kok 1, Kok 2, Balkenende 1 og Balkenende 2.

Parlamentet åpnes offisielt hvert år den tredje tirsdagen i september (Prinsjesdag). På denne dagen kjørte dronningen fra Slott Noordeinde til het Binnenhof i den gylne vognen (de Gouden Koets). I Riddersalen holder hun trontalen for et samlet parlament. I denne talen bekjentgjøres regjeringens planer for det kommende året.

Personlig formue

Bladet Forbes meldte i 2002 at dronningens personlige formue er antatt å være 2,5 milliarder amerikanske dollar. Hvis dette overslaget stemmer er hun en av verdens rikeste personer. Det er imidlertid antatt at mye av formuen er bundet i andeler i ulike selskaper.

Samfunnsengasjement

Som dronningen var Beatrix ofte vært til stede ved åpninger, minnesammenkomster og andre offisielle tilstander. Videre har hun besøkt Nederlands (lands-)byer og fylker. Ved arbeidsbesøk har hun interessert seg for eksempel lov og orden, landbruk, miljø, ulike (folke-)grupper, forhold mellom arbeidsgivere og –tagere, folkehelse og samfunnsspørsmål rundt for eksempel rusmiddelavhengige og uteliggere.

8. februar 2005 ble hun av universitetet i Leiden utnevnt til æresdoktor. Begrunnelsen var at hun gjentatte ganger satte frihet og hvor viktig den er på dagsordenen. I takketalen nevnte hun at hun siden 1980 stadig har fått mer frihet av statsministrene, utenom de områdene der det nederlandske parlamentet kan stille den ansvarlige minister til ansvar for hennes handlinger (ministeriële verantwoordelijkheid, Nederlands Grunnlov artikkel 42, paragraf 2), da dronningen (i lovteksten kongen) ikke kan forfølges.

Kunst og kultur

Beatrix er meget interessert i billedhugging, malerkunst, ballett og musikk. Hun er en regelmessig gjest ved utstillinger og forestillinger, der hun gjerne også møter kunstnerne. Tildelingen av den Kongelige prisen for fri malerkunst er hun hvert år sterkt forbundet med. Tidligere har hun også vært gjestekonservator ved Stedelijk Museum i Amsterdam. Utstillingen hun regisserte ble vist mellom 9. desember 2000 og 4. februar 2001.

Fritid

Beatrix er en habil billedhugger, hun har blant annet laget en statue som står i Madurodam (Jantje Beton) og byster av sine tre sønner. Hun skal ha sagt at dette for henne var en viktig måte å ytre seg på. Av sport liker hun ridning, seiling, tennis og skisport. Hun seiler gjerne med «De Groene Draeck» (den grønne dragen), et lemster aak (et typisk nederlandsk seilskip) som hun fikk til attenårsdagen fra det nederlandske folk.

Utmerkelser

Hun ble i 1964 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden.

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Beatrix, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Beatrix, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, oppført som Beatrix, Munzinger IBA 00000004829, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Beatrix (Beatrix Wilhelmina Armgard), Proleksis enciklopedija-ID 11473^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage person ID p10131.htm#i101306, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Die Karlspreisträgerin 1996 Königin Beatrix der Niederlande», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ kongehuset.dk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.universiteitleiden.nl^{[Hentet fra Wikidata]}
^ verkets språk slovakisk, archiv.prezident.sk, besøkt 22. desember 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.lrp.lt^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 498^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Internet Archive, Internet Archive-ID roster-recipients-presidential-awards-ph, besøkt 26. juni 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BOE ID BOE-A-1980-8688^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c «Dronning Beatrix abdiserer». Aftenposten. 28. januar 2013. Besøkt 28. januar 2013.

Eksterne lenker

(en) Beatrix of the Netherlands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Beatrix av Nederland på Discogs
(en) Beatrix av Nederland hos The Peerage
(en)Om dronningen på det nederlandske kongehusets site

Forgjenger Juliana av Nederland	Nederlands monark 1980–2013 (Abdiserte)	Etterfølger Willem-Alexander av Nederland
Forrige mottaker: Franz Vranitzky	Mottager av Karlsprisen (1996)	Neste mottaker: Roman Herzog