PROFILBARU.COM

Bødalen stavkirke var en stavkirke i Bødalen i Vestre Gausdal. Den skal ha vært oppført på 1100-tallet, uten at nøyaktig år er kjent.^[1] Kirken skal ha stått ved gården Bø øvre (eller Øvre Bø)^[2]. Fra tidlig av ble sogn og kirke kalt Jadradale («Bjár kirkja i Jǫðrudalr» eller Jødrudals kirke), et navn som skal ha blitt brukt så sent som i 1575. Bødalsnavnet dukker opp første gang i 1449 som navn på kirkestedet og ser ut til å ha fortrengt det gamle sognenavnet etter hvert.^[3]

Stavkirken ble i 1665 avløst av en laftet kirke.^[4] Vestre Gausdal kirke (også kjent som Nykirken) ble oppført ved Forset og innviet i 1784, og den laftede Bødalskirken fra 1665 ble trolig nedlagt i årene omkring dette. Det later imidlertid til at den ikke ble revet umiddelbart. Ifølge lokale tradisjoner skal den har vært i bruk blant annet som forsamlingslokale en hundre års tid etterpå.^[5] Det er ingen synlige spor etter kirken i dag og det nøyaktige kirkestedet i middelalderen er ikke kjent.^[6]

Gjenstander fra stavkirken

Det er bevart to planker fra en portal som antas å stamme fra denne stavkirken. De skal være å finne i Nordiska museet i Stockholm.^[7]

På midten av 1300-tallet skal presten i kirken ha byttet ut det gamle romanske krusifikset (fra før 1200-tallet) med et gotisk.^[8] Det gotiske krusifikset skal være skåret på Hamar. Det er 134 cm høyt og ble kjøpt av Nordiska museet i 1881 og overført til Oldsamsamlingen i 1971.^[9]

En Madonna-figur med barn fra Balke-skolen (ca. 1300) er nå i Vestre Gausdal kirke.^[10] Det samme er en biskopfigur fra Balke-skolen (ca. 1350).^[11]

Se også

Liste over kjente palisadekirker, stolpekirker og stavkirker

Referanser

^ Ut fra portalplankene på Nordiska museet dateres kirken gjerne til første halvdel av 1100-tallet. Dette gjelder f. eks. Skre (1988), som bygger på N. Nicolaysen (1862/66), Norske fornlevninger, og gjenspeiles i Gausdalsminner 10, s. 51, mens Dietrichson (1892) og Sand (1988) synes å operere med en noe senere datering.
^ Gnr. 54 i Nykirke, jf. liste over gårder i Gausdal
^ Sand (1988), s. 12.
^ Diethrichson (1892, s.234) omtaler imidlertid ikke tømmerkirken fra 1665 og formoder i stedet av stavkirken ble revet omkring 1784.
^ Gausdalsminner 10, s. 54.
^ Dagfinn Skre (s. 59) klarte ikke å fastslå middelalderens kirkested med sikkerhet i 1982.
^ Bilde i Digitalt Museum. På den annen side gir oppføring i Universitetsmuseenes fotoportal Arkivert 22. februar 2020 hos Wayback Machine. inntrykk av at de er i Oldsaksamlingen.
^ Jubileumshefte (1984), s. 9 og 21.
^ Muligens C33287 Arkivert 22. februar 2020 hos Wayback Machine..
^ Funnet på kirkeloftet i 1909 og reparert og malt, ifølge Gausdalsminner 10 (s. 54). Siden ble overmalingen forsøkt fjernet ved en oppussing i Maihaugens verksted i 1983, men dette ble for kostbart, og statuen ble bare delvis avdekket. I 2000 ble det gjort et nytt forsøk, men det viste seg vanskelig å gjennomføre dette uten å skade statuen. Den ble så restaurert og fikk delvis ny maling.
^ Reparasjonshistorie omtrent som for madonnaen. Iflg. jubileumsheftet er bispestaven en rekonstruksjon.

Litteratur

Skre, Dagfinn (1988). Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringsmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygging i Sør-Gudbrandsdalen. Øvre Ervik: Alvheim & Eide. s. 59-60. ISBN 82-90359-44-6. [Riksantikvarens rapporter 16]
Vestre Gausdal kirke 1784-1984. Vestre Gausdal menighetsråd. 1984. ISBN 82-7275-030-9.
Sand, Arne (1988). Østre Gausdal kirke. Østre Gausdal menighetsråd og Gausdal historielag. s. 12. ISBN 82-90439-32-6.
Marthe Stine Fyksen (2003). «KIrkehistorie fra Bødalen». Gausdalsminner 10. Gausdal historielag. s. 51-54. ISBN 82-7847-094-4.
Dietrichson, Lorentz (1892). De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Kristiania: Alb. Cammermeyers forlag. s. 233-234. ISBN 82-90439-32-6.
Brendalsmo, Jan: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland (Riksantikvaren, 2016), s. 66
Nicolaysen, N. (1862–66). Norske fornlevninger. Foreningen til norske fortidsminners bevaring. s. 102.

Eksterne lenker

(no) «Bødalen stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

[1] Ut fra portalplankene på Nordiska museet dateres kirken gjerne til første halvdel av 1100-tallet. Dette gjelder f. eks. Skre (1988), som bygger på N. Nicolaysen (1862/66), Norske fornlevninger, og gjenspeiles i Gausdalsminner 10, s. 51, mens Dietrichson (1892) og Sand (1988) synes å operere med en noe senere datering.

[2] Gnr. 54 i Nykirke, jf. liste over gårder i Gausdal

[3] Sand (1988), s. 12.

[4] Diethrichson (1892, s.234) omtaler imidlertid ikke tømmerkirken fra 1665 og formoder i stedet av stavkirken ble revet omkring 1784.

[5] Gausdalsminner 10, s. 54.

[6] Dagfinn Skre (s. 59) klarte ikke å fastslå middelalderens kirkested med sikkerhet i 1982.

[7] Bilde i Digitalt Museum. På den annen side gir oppføring i Universitetsmuseenes fotoportal Arkivert 22. februar 2020 hos Wayback Machine. inntrykk av at de er i Oldsaksamlingen.

[8] Jubileumshefte (1984), s. 9 og 21.

[9] Muligens C33287 Arkivert 22. februar 2020 hos Wayback Machine..

[10] Funnet på kirkeloftet i 1909 og reparert og malt, ifølge Gausdalsminner 10 (s. 54). Siden ble overmalingen forsøkt fjernet ved en oppussing i Maihaugens verksted i 1983, men dette ble for kostbart, og statuen ble bare delvis avdekket. I 2000 ble det gjort et nytt forsøk, men det viste seg vanskelig å gjennomføre dette uten å skade statuen. Den ble så restaurert og fikk delvis ny maling.

[11] Reparasjonshistorie omtrent som for madonnaen. Iflg. jubileumsheftet er bispestaven en rekonstruksjon.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]