Avledet anke er et begrep innen norsk sivilrett. Tidligere kalt aksessorisk motanke i tvistemålsloven, men ved ikrafttredelsen av tvisteloven av 2005 den 1. januar 2008 ble begrepet aksessorisk motanke erstattet[1][2] med avledet anke, uten at det innholdsmessige er endret.[3]
Begrepet kjæremål ble videre tatt bort ved den nye loven og erstattet med begrepet anke. Det som tidligere het aksessorisk motkjæremål vil derfor også være en avledet anke etter 2005-lovens terminologi.
Reglene om avledet anke følger av tvisteloven § 29-7.
At anken er avledet eller aksessorisk vil si at den er uselvstendig, og dermed at retten til å bruke den er betinget.
I saker hvor en part da ikke har selvstendig ankerett, kan han likevel reise en avledet anke dersom en motpart med selvstendig ankerett anker rettsavgjørelsen. Dette gjelder likevel ikke når motpartens anke kun er begrenset til anke over saksbehandlingen.[4] Motsatsen til en avledet anke er en selvstendig motanke[5], der er ikke ankeretten betinget av den annen parts disposisjoner.
En part kan være uten selvstendig ankerett fordi det ikke finnes noe grunnlag for ankerett, feks. hvor en tvistegjenstand har liten verdi. Parten kan også ha mistet ankeretten ved å oversitte frister, eller han kan tidligere ha sagt fra seg (frafalt) retten etter tvl. § 29-6. Dette følger av tvl. § 29-7, 1. ledd.
En avledet anke avhenger videre av at motpartens anke blir avgjort i realiteten, altså at denne ikke blir trukket tilbake av motparten eller avvist av retten. I motsatt fall følger det av tvl. § 29-7, 4. ledd at den avledede anken også faller bort.
Rettsgebyret for en avledet anke er per 2020 på 24R, det vil si 28 128 NOK (24 ganger gebyret på 1172 kroner). Dersom den blir avvist, nektet fremmet eller hevet likevel kun 2R (2 344 kroner).[6]
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Autoritetsdata
