Cierva C-6 autogiro, Cuatro Vientos Airport Museum, Madrid, Spania.
Autogyro (eller autogiro eller gyroplan) er et luftfartøy for som regel en eller to personer. Et autogiro har en vertikal propell som gir fremdrift, og en frittroterende rotor som gir løft.
Gyroplan
Maskinen er avhengig av fart fremover for at rotoren skal produsere løft. Når maskinen beveger seg igjennom luften, vil rotoren begynne å rotere, og produsere løft. Det hele bygger altså på autorotasjonsegenskapene til en rotor.
Autogiro ble oppfunnet av den spanske flykonstruktøren Juan de la Cierva i 1923. En av fordelene ved autogiro er at den kan fly meget langsomt og ikke trenger noen stor start- eller landingsplass. Ekstra kort startbane kan oppnås ved at rotoren i startfasen tilkobles motoren.
Autogiro har aldri hatt noen betydning som et befordringsmiddel. Det brukes i dag utelukkende av flyentusiaster. Det segment som maskinen kunne ha erobret er helt og holdent overtatt av helikoptere
Norskregistrert autogyro
Minst to autogiroer har stått i Norges luftfartøyregister. LN-EAB, en privateid Pitcairn PCA-2, stod oppført i registeret fra 1936. Denne maskinen ble ødelagt på Kjeller i løpet av den tyske okkupasjonen. En annen var Tiedmands Tobakksfabriks Cierva C30A, registrert LN-BAD. Den ble kjøpt i 1934, og brukt i reklamesammenheng før den ble solgt til Hærens Flyvåpen. Der ble den svært lite brukt, og ble snart solgt til Sverige. Denne maskinen sto per 1998 utstilt ved det nasjonale flymuseet på Schiphol lufthavn.[1]
I tillegg er ca. 15 mikrolette gyrokoptre registrert i Mikroflyregisteret som føres av Mikroflyseksjonen i Norges Luftsportsforbund.
^Hagby, Kay. Fra Nielsen & Winther til Boeing 747 : norske sivilregistrerte fly 1919-1998 : en komplett oversikt over alle N- og LN-registrerte fly som har operert i Norge. Drammen, 1998
