Autodafé (via portugisisk og spanskauto da fé fra latinactus de fide eller actus fidei, «troshandling») var den avsluttende, offentlige delen av en rettssak mot mistenkte kjettere, inkludert mistenkte kryptojøder (skjulte sefarder), utført av den spanske (1481–1834) og portugisiske inkvisisjonen (1536–1821), men også i Italia. Autodafé betegnet opprinnelig selve domsavsigelsen, men ble siden også brukt om den påfølgende utførelsen av straffen.
Under autodaféen var det opptog gjennom byen, og de anklagede måtte bruke kapper med symboler som viste hva de var skyldige i. De som skulle henrettes, bar kapper i en annen farge enn andre skyldige. Opptoget endte ved kirken, der de dødsdømte ble skilt ut og ført til for eksempel bålet der de ble brent.