Australian shepherd (FCI #342[1]), også kalt aussie, er en mellomstor til stor fårehund av collietype. Rasen brukes også til å gjete kveg.
Opprinnelse
Australian shepherd er eneste gjeterhund med opprinnelse fra USA. Til tross for navnet et det altså ikke en australsk rase, men hunderasen fikk navnet etter en gruppe baskiske gjetere som migrerte fra Australia til USA på 1800-tallet.[2][3] Gjetere på vestkysten var kjent for å ha små, blå hunder med stumphaler. På slutten av 1800-tallet og på starten av 1900-tallet ble det importert sauer fra Frankrike, Spania, England, New Zealand og Australia - og med sauene kom også gjetere med sine gjeterhunder.
Beskrivelse
Aussie med stumphale
Ifølge rasebeskrivelsen er helhetssinntrykket velbalansert, lett rektangulær, middels størrelse og benstamme, stor variasjon i farver. Rasen skal ha pels av moderat lengde og strihet. Den skal ikke være grov og klumpete, men ei heller for sped. Den blir cirka 46–58 cm i skulderhøyd og veier omtrent 15–30 kg, avhengig av kjønn. Mange steder er det vanlig med halekuppering, men det er ikke tillatt i Norge.
Pelsen har et varierende fargespekter, men grunnfargene er alltid svart eller rød/brun. Disse fargene kan bli merle og da har man red-merle og blue-merle. I tillegg kan aussien ha tantegninger. Tantegninger er rødbrune tegninger på føtter, rundt snuten, over øynene, under halen. Den kan også ha hvite tegninger på føtter, under buken, rundt snuteområdet og krage.[4]
Hvite flekker i de fargede partier på kroppen mellom manke og halen, samt kroppens sider tillates ikke. Dette gjelder alle fargevarianter. Hvitt er akseptert som delvis eller hel halskrave, men må ikke nå lenger enn til manken, samt bryst, ben, kjeve, bliss. Hvitt i hodet skal ikke dominere, øynene må være omgitt av farge og pigment.
Red Tri
Black Tri
Blue-merle white/copper
Blue merle
Red Merle
Rasestandarden tillater kupert hale eller naturlig stumphale, selv om kupering er forbudt i mange land. Som viktige proporsjoner angis at lengden målt fra brystbenspissen til sittebensknuten er noe lenger enn høyden målt fra manken til bakken. Hannhunder skal ha 51–58 cm mankehøyde, tisper 46–53 cm. Allikevel, størrelse må ikke gå foran kvalitet.[1]
Bruksegenskaper
Med sine spenstige og harmoniske bevegelser er den en utmerket gjeterhund, og anvendes til å gjete alt fra ender til kveg. Foruten å være en god arbeidshund er også aussie et glimrende familiemedlem. Den skal være velbalansert, noe lengre enn høy, av middels størrelse. Hannhundens kropp skal ha en maskulin framtoning uten at den skal være for grov. Tispene skal gi ett feminint inntrykk uten å være spinkel. Rasen skal være oppmerksom og livlig, smidig, solid og muskuløs uten å være klumpete. Man skal imidlertid være klar over at aussie kan være noe reservert overfor fremmede.
Rasen har et sterkt territorielt instinkt, og opptrer ofte beskyttende overfor eiere og eiendom. Den har imidlertid et meget godt gemytt og er sjelden kranglete.
Atferd
Aussie er en forholdsvis «krevende» rase idet den trenger en del «oppfølging» og oppdragelse for å fungere i samfunnet og trives godt. Den er oppmerksom, livlig og smidig. Den har sterkt gjeter- og vaktinstinkt. Aussie er allsidig og har som oftest et trivelig gemytt – selvsagt med unntak for denne rasen som for alle andre raser. Man skal imidlertid være klar over at aussie ofte er i besittelse av et sterkt vokterinstinkt. Dette bør man absolutt være klar over og ta hensyn til under oppvekst og oppdragelse.
Aussie skal aldri være aggressiv, den skal heller ikke være meget sky. Rasen kan imidlertid være reservert, men dette må ikke forveksles med de nevnte egenskaper. Den skal ha «gå-på»-mot. Dette er egenskaper som kreves for rasens opprinnelige bruksområde. Den skal ha stor utholdenhet, ha evnen til å samarbeide, men den har ofte mye egenintitiativ.[1]
Det er svært viktig å merke seg at oppdrettere på verdensbasis i lengre tid har hatt ganske så forskjellige mål med sin avl, noe som resulterte i utvikling av en såkalt «arbeidslinje» og en «showlinje». Dette har ført til at forskjellene mellom linjer kan være store. Forskjellige mål har gitt store variasjoner både i utseende, men også hundens mentalitet.
