Augusta Stang tok seminareksamen i 1896 og virket noen år som lærer i Christiania. Fra 1912 arbeidet hun i Aftenposten der hun skrev spesielt om sosiale spørsmål under merket «Argus». Hun ga støtet til Aftenpostens årlige «Argus»-innsamlinger og «Arguslotteriet» til inntekt fortrinnsvis for «pauvres honteux» (ubemidlede dannede). Dette sosialomsorgtiltaket spilte en betydelig rolle i hovedstaden i mer enn en mannsalder (1916–1986). Etter henne var avisens senere sjefredaktør Einar Diesen (1897–1994) drivkraft bak «Arguslotteriet». Han utga også Kabalboken med betydelig suksess i 1941, den som Augusta Stang hadde utgitt et kvart århundre før ham (2. forøkede utgave 1919) på Damms Forlag. Foruten Kabalboken utga hun også Norsk læsebok for barneskolen (Cappelen 1906) sammen med Yngvar Brun og sin søster Adelaide Stang. Hun var også aktiv som oversetter.
Augusta Stang representerte Høire i Oslo Bystyre i 12 år (1920–1932), og i 9 år var hun i Formannskapet. Hun var den første kvinne i veinavnkomiteen, og også med i Skolestyret og i Barneforsorgskomiteen. Hun var med i flere internasjonale kongresser for barneforsorg.
I 1928 ble hun medlem av Høires Centralstyre, og i perioden 1931-33 representerte hun Oslo på Stortinget som historiens Høire-kvinne nr. 2 på fast plass. Augusta Stang innehadde formannsvervet i Høyrekvinners Landsforbund i 10 år (1927–1937).
Augusta Stang, Yngvar Brun og (sin søster) Adelaide Stang (1906). Norsk læsebok for barneskolen. Cappelen.
Augusta Stang. Til arbeide og lek. Haandbok for gutter og piker. Steenske.
Augusta Stang (1914). Kabaler og kortkunster. Damms Forlag.
Augusta Stang (1922). Anvisning til at spille Whist, Boston, Polsk-Pas, Sprøite og Dundrebas samt Love for og Beregninger af Spillene efter nyeste Maade tilligemed en Boston-Tabel, hvorefter Spillet betales. Damms Forlag.
Oversettelser
Albert Ludwig Grimm, Jason og det gyldne skind, Cammermeyer, 1910
Albert Ludwig Grimm, Toget mot Troja, Cammermeyer, 1911
Howard Pyle, Væbner og ridder, Kristiania, 1912
Kate Douglas Wiggin, To smaa hjemløse, Damm, 1918
Florence Montgomery, Misforstaat, Steenske, 1920
Joseph A. Altsheler, Vildmarkens søn, Aschehoug, 1921
Referanser
^abStortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 660[Hentet fra Wikidata]