Etter at Atlanta-Fulton County Stadium (da Atlanta Stadium) var ferdigstilt i 1965, begynte byen å undersøke mulighetene for å få et profesjonelt fotballag til byen.[8] En uavhengig gruppe som hadde vært aktive promotører for NFL i Atlanta, søkte om et lag i begge ligaene, uten noen garanti for stadionrettigheter. En annen gruppe rapporterte at de allerede hadde samlet inn pengene for et AFL-lag.[9]
En lokal gruppe handelsmenn (Cox Broadcasting) fikk i stand en avtale om et AFL-lag den 8. juni, som var avhengig av at de skulle få eksklusive stadionrettigheter fra byen.[10][11] NFLs kommissær Pete Rozelle, som hadde tatt seg god tid i forhold til Atlanta, reiste umiddelbart til byen for å hindre AFL fra å sikre et lag i byen.[5][8][11] Han gav byen et ultimatum om å velge mellom en av de to ligaene; 30. juni hadde byen bestemt seg for å gå med Rankin Smith og NFL.[8][12]
AFLs originale planer for utvidelse i juni 1965 involverte to nye lag for 1966,[13][14] i Atlanta og Philadelphia.[15] Dette utviklet seg senere til å bli Miami Dolphins i 1966 og Cincinnati Bengals i 1968. NFL hadde planlagt å legge til to nye lag i 1967; konkurransen med AFL tvang ligaen til å legge til et lag ett år tidligere. Det ulike antallet lag (15) resulterte i at ett lag fikk en bye hver uke, hvor lagene spilte fjorten kamper over femten uker (som i 1960: tolv kamper over tretten uker). Det andre nye laget, New Orleans Saints, ble NFLs 16. lag i 1967.
Atlanta Falcons ble stiftet 30. juni 1965 da Rozelle gav eierskap til den førti år gamle Rankin Smith Sr., som var Executive Vice President i Life Insurance Company of Georgia. Han betalte $8,3 millioner, som da var den høyeste prisen noen hadde betalt for et lag i NFL.[5] Rozelle og Smith inngikk avtalen etter omtrent fem minutter. Falcons ble det femtende laget i NFL og fikk første pick i NFLs draft i 1966, samt det siste picket i hver av de fem første rundene.[16]LinebackerTommy Nobis fra University of Texas ble historiens første Falcon da han ble plukket opp i første runde. Ligaen holdt også et expansion draft seks uker senere da Atlanta kunne plukke ubeskyttede spillere fra de fjorten eksisterende lagene.[5]
Atlanta fikk sitt første kallenavn 29. august 1965. Julia Elliott, en lærer fra Griffin, er av flere utpekt som personen som foreslo "Falcons" for det nye laget. Hun skrev: "the Falcon is proud and dignified, with great courage and fight. It never drops its prey. It is deadly and has a great sporting tradition."[17][18]
Smith-familien (1966–1977)
Falcons første sesong var i 1966, og deres første sesongoppkjøringskamp endte i et tap mot Philadelphia Eagles den 1. august. Under hovedtrener Norb Hecker tapte Atlanta sine første ni kamper i seriespillet; deres første seier kom i en bortekamp mot New York Giants den 20. november i Yankee Stadium. To uker senere vant de borte mot Minnesota, og deretter St. Louis hjemme – lagets første seier på hjemmebane. Laget avsluttet 60-tallet med 12 seiere over 4 sesonger.
Falcons hadde sin første Monday Night Football-kamp i Atlanta i 1970, da de tapte 20-7 mot Miami Dolphins. De eneste to positive sesongene i lagets første år var i 1971 (7-6-1) og 1973 (9-5).
I 1978 kvalifiserte Falcons seg til sluttspillet for første gang og vant i Wild Card-runden mot Eagles 14-13. I divisjonsrunden uken etter tapte de 27-20 mot Dallas Cowboys.
I 1980 fullførte Falcons sesongen 12-4, med en seierrekke på ni kamper, og fikk sin første divisjonstittel i NFC West. Uken etter ble drømmesesongen avsluttet med et tap på hjemmebane i divisjonsrunden av sluttspillet mot Cowboys 30-27. I 1982-sesongen, som var forkortet på grunn av en spillerstreik, nådde Falcons sluttspillet, men tapte mot Minnesota Vikings 30-24. Hovedtrener Leeman Bennett fikk sparken etter nederlaget. Laget hadde negative sesonger de neste åtte årene.
Falcons plukket opp cornerback Deion Sanders i første runde av NFLs draft i 1989, som over de neste fire årene satte flere lagrekorder. "Neon Deion" (aka "Prime Time") hjalp laget ved å tiltrekke seg mye oppmerksomhet fra media til et lag som da var et av de mer anonyme i ligaen. Sanders var også kjent for å ha spilt for MLB-lag (New York Yankees og Atlanta Braves) samtidig som han spilte i NFL.
I 1991 nådde Falcons sluttspillet, og startet med en seier mot New Orleans Saints i Wild Card-runden, men tapte mot Washington Redskins i divisjonrunden. Falcons plukket opp quarterback Brett Favre i NFLs draft i 1991 som #33 totalt. I sin første sesong spilte Favre i to kamper, hvor han med fire pasningsforsøk fikk null receptions og to interceptions. I februar neste år ble han byttet til Green Bay Packers.
I 1992 flyttet laget inn i det nye Georgia Dome, hvor laget eventuelt kom til å sikre seier mot alle de 31 andre lagene i NFL.
Dan Reeves-årene (1997–2000)
Under den nyutpekte hovedtreneren Dan Reeves og med quarterback Chris Chandler og running back Jamal Anderson, hadde Falcons sin beste sesong i 1998. Den 8. november slo de New England Patriots 41-10, og avsluttet med det en tapsrekke på 22 kamper på kalde dager. Laget avsluttet sesongen 14-2 og sikret divisjonstittelen i NFC West. 17. januar 1999 vant NFC Championship Game mot Minnesota Vikings i Hubert H. Humphrey Metrodome 30-27 etter ekstraomganger. I Super Bowl XXXIII, Falcons' første Super Bowl, tapte laget 34-19 mot de regjerende mestrene Denver Broncos.
I den andre kampen i 1999 pådro Anderson seg en kneskade som avsluttet sesongen hans prematurt. Falcons avsluttet sesongen 5-11.[5] I 2000 hadde Falcons en enda dårligere sesong med et sluttresultat på 4-12.
Falcons nådde heller ikke sluttspillet i 2001 med et sammenlagtresultat på 7-9. Jessie Tuggle pensjonerte seg etter 14 sesonger med laget.
Arthur Blank-æraen (2002–nå)
Den 6. desember 2001 nådde Arthur M. Blank og Taylor Smith frem til en avtale om salg av laget, og i et spesielt møte før Super Bowl XXXVI den 2. februar 2002 godkjente NFLs eiere salget enstemmig.[19]
Falcons nådde knapt sluttspillet i 2002 med et sesongresultat på 9-6-1, uavgjort med Pittsburgh Steelers. Dette var Michael Vicks første år som startende quarterback, og sammen med running back Warrick Dunn serverte Falcons Green Bay Packers' første nederlag på hjemmebane i sluttspillet noensinne. Uken etter tapte Falcons 20-6 mot Philadelphia Eagles og Donovan McNabb.
19. mars 2003 presenterte Falcons lagets nye logo.[5][20] Vick brakk foten sin under sesongoppkjøring i 2003 og gikk glipp av sesongens første tolv kamper. Etter syv nederlag på rad fikk hovedtrener Reeves sparken, og Wade Phillips tok over for de gjenværende tre kampene. Til tross for tre seiere i sesongens siste fire kamper, avsluttet Falcons sesongen 5-11. I 2004 ble Jim L. Mora ansatt som ny hovedtrener. Falcons gikk 11-5, og vant divisjonen samt en bye i første runde av sluttspillet. I divisjonsrunden slo de St. Louis Rams 47-14 i Georgia Dome, men tapte 27-10 mot Eagles i NFC Championship Game.
Falcons klarte ikke å få positive sesonger på rad da de i 2005 avsluttet sesongen 8-8. Året etter ble Michael Vick den første quarterbacken i ligaens historie med over 1 000 rushing yards i en sesong med 1 039. Falcons avsluttet sesongen 7-9, og hovedtrener Jim Mora ble erstattet av Bobby Petrino som tidligere hadde vært hovedtrener ved University of Louisville. Før 2007-sesongen ble Vick suspendert etter å ha tilstått delaktighet i hundekamper. 10. desember 2007 ble Vick dømt til 23 måneder i fengsel, og ble offisielt kuttet fra lagets spillerstall.
På grunn av Vicks suspensjon ble Falcons i 2007 tvunget til å bruke Joey Harrington som startende quarterback. 11. desember, 13 kamper inn i sin første sesong som head coahc i NFL, sa Petrino opp stillingen for å ta samme jobb ved University of Arkansas, med ingen forvarsel eller beskjed utover en lapp etterlatt i garderoben. Emmitt Thomas tok over for sesongens tre siste kamper den 12. desember. Falcons avsluttet sesongen 4-12.
13. januar 2008 ble tidligere director of college football scouting Thomas Dimitroff utpekt til ny general manager.[21] 23. januar ble tidligere defensive coach for Jacksonville Jaguars og linebackers coach for Baltimore Ravens da de vant Super Bowl i 2000 Mike Smith, utpekt til ny hovedtrener.[22] Reserve RB Michael Turner signerte en 6-årig kontrakt verdt $30 millioner den 2. mars. 26. april ble Matt Ryan (quarterback fra Boston College) plukket opp som #3 i NFLs draft i 2008.[23]
2008 til 2009 ble historisk for Falcons, da de for første gang i lagets historie hadde to positive sesonger på rad. I 2008 nådde Falcons sluttspillet for første gang siden 2004 etter et sesongresultat på 11-5,[24] men tapte i Wild Card-runden mot Arizona Cardinals 30-24. Året etter sikret Falcons en vinnende sesong med seier i sesongens tre siste kamper, for et sammenlagtresultat på 9-7.[6]
Falcons fikk sin fjerde divisjonsseier i 2010 med en tredje positiv sesong på rad (13-3) og sikret første seed i NFC. I divisjonsrunden møtte de Packers, hvor de tapte 48-21. Laget sendte ni spillere til Pro Bowl 2011, en ny lagrekord.[25]
I 2011 plukket Falcons opp wide receiver Julio Jones, som sammen med Tony Gonzales og Roddy White skulle få kallenavnet "Big Three". Bak dem avsluttet Falcons sesongen 10-6, med femte seed i NFC. I Wild Card-runden møtte Falcons New York Giants i MetLife Stadium, hvor Giants' forsvar hindret Falcons fra å få mer enn to poeng. Etter sesongslutt tok defensive coordinator Brian VanGorder en stilling ved Auburn University, og offensive coordinator Mike Mularkey tok jobben som hovedtrener i Jacksonville.
Atlanta startet 2012-sesongen eksplosivt, med åtte seiere på rad som gjorde dem til det siste ubeseirede laget i NFL den sesongen. De avsluttet eventuelt sesongen 13-3, med første seed i NFC. I første runde møtte de Seattle Seahawks, hvor Matt Ryan sikret den første sluttspillseieren i Mike Smith-æraen. Med en sjanse på nå sitt første Super Bowl på 14 år møtte Falcons San Francisco 49ers i NFC Championship Game, hvor de tapte 28-24.
Etter en serie gode sesonger snudde vinden for Falcons. I 2013 avsluttet laget sesongen 4-12, Mike Smiths første negative sesong siden han ble hovedtrener. Året etter avsluttet Falcons sesongen 6-10, og dagen etter sesongavslutningen mot Carolina Panthers (hvor Falcons tapte 34-3) fikk Smith sparken etter syv sesonger med laget.[26]Seattle Seahawks' defensive coordinator Dan Quinn ble ikke lenge etter utpekt som lagets 16. hovedtrener.[27]
I februar 2015 undersøkte NFL påstander om at Falcons hadde brukt falskt publikumstøy i Georgia Dome.[28] Etterforskningen fra NFL resulterte i at Falcons mistet ett av sine picks i NFLs draft i 2016.[29]
Dan Quinns første sesong begynte sterkt med fem seiere på rad, lagets beste på fire år, men møtte problemer resten av sesongen og endte til slutt opp med et sammenlagtresultat på 8–8.
I Falcons' 25. og siste sesong i Georgia Dome, tapte de i uke 1 mot Buccaneers 24–31. Med en 41–13 seier mot San Francisco 49ers i uke 15, sikret Falcons sin første positive sesong siden 2012, og uken etter sikret de sin første divisjonstittel siden 2012 med en borteseier mot Carolina Panthers. I sin siste seriespillkamp i Georgia Dome vant Falcons mot New Orleans Saints, for et sesongresultat på 11–5. I divisjonsrunden slo de Seahawks 36–20, og i NFC Championship Game den 22. januar 2017 spilte Falcons sin siste kamp i Georgia Dome, mot Green Bay Packers, hvor Falcons vant 44–21 og nådde Super Bowl LI. I tittelkampen ledet Atlanta 28–3 mot slutten av tredje kvarter, men Patriots scoret 31 poeng, hvor de seks siste var i den første ekstraomgangen i Super Bowls historie. Patriots' comeback satte en Super Bowl-rekord.[30]
I 2017 flyttet Falcons inn i sitt nye hjem, Mercedes-Benz Stadium. I den første kampen i det nye stadionet tapte Falcons i en sesongoppkjøringskamp mot Arizona Cardinals. I den første seriespillkampen i det nye stadionet slo de Packers 34–23. Med et sesongresultat på 10–6 nådde Falcons sluttspillet, selv om de lå på tredje plass i divisjonen. I wildcardrunden slo de Los Angeles Rams 26–13, men i sesongen ble avsluttet i divisjonsrunden, med et tap mot Philadelphia Eagles (15–10) som gikk videre til å vinne Super Bowl LII.
I lagets første kamp i nye uniformer i 2020 tapte Falcons 38–25 hjemme mot Seattle Seahawks. Falcons tapte så mot comebacks av både Dallas Cowboys (39–40) og Chicago Bears (26–30). Etter et 23–16 tap hjemme mot Carolina Panthers 11. oktober annonserte Falcons at de hadde sparket hovedtrener Dan Quinn etter fem sesonger, og general manager Thomas Dimitroff.[31] Defensive coordinator Raheem Morris tok over ut sesongen, og ledet laget til et sesongresultat på 4–12. Morris ble ikke beholdt for neste sesong, og tok over som defensive coordinator for Los Angeles Rams.
Arthur Smith-årene (2021–2023)
Den 15. januar 2021 annonserte Falcons at Tennessee Titans’ offensive coordinator Arthur Smith hadde blitt utnevnt til lagets 18. hovedtrener.[32] Fire dager senere ble den tidligere New Orleans Saints-ansatte Terry Fontenot utpekt til Falcons’ general manager.[33] Tight end Kyle Pitts ble valgt som nummer fire i draftet, og mottakeren Julio Jones ble byttet til Titans etter eget ønske om å bli byttet bort.[34][35]
Til tross for høyere forventninger før 2023-sesongen med draftingen av running back Bijan Robinson og signering av blant andre Jessie Bates og Calais Campbell,[37] endte laget sesongen 7–10 for tredje år på rad og gikk glipp av sluttspillet på grunn av et 48–17 nederlag mot New Orleans Saints den 7. januar 2024.[38] Dagen etter fikk Smith sparken etter tre år som hovedtrener.[39]
Raheem Morris-årene (2024-nå)
Den 25. januar 2024 annonserte Falcons at Raheem Morris var tilbake med laget, denne gangen som Falcons’ 19. hovedtrener.[40]
Med et ønske om å erstatte det utdaterte Georgia Dome og muligens være vertskap for et fremtidig Super Bowl, la lageier Arthur Blank frem et forslag med byen Atlanta for å bygge et moderne stadion ikke langt fra hvor Georgia Dome ligger. Blank var villig til å bruke $800 millioner, og byen ville bruke $200 millioner, innsamlet fra bonds fra byens hotellskatt som skulle brukes på det nye stadionets innfellbare tak. Blank var villig til å bruke mer penger dersom det ble nødvendig. Laget skulle bruke $50 millioner på infrastruktur som ikke var inkludert i budsjettet for konstruksjon av stadion, og skulle glemme den gjenværende gjelden for Georgia Dome. Blank, sammen med byen, skulle også bruke $15 millioner på å utvikle de omliggende nabolagene. Selv om den originale prisen på stadionet ble estimert til rundt $1 milliard,[41] ble den totale prisen senere revurdert til omtrent $1,5 milliarder ifølge Blank.[42] Byrådet i Atlanta stemte i mars 2013 11-4 for å bygge det nye stadionet.[43] Byggingen begynte i mai 2014, og da det åpnet i 2017 ble det den tredje hjemmebanen for Falcons, og den første for det nye Major League Soccer-laget Atlanta United FC.
Atlanta Falcons' lagfarger er rød, sort, sølv og hvitt.[44] Da laget debuterte i 1966 brukte Falcons røde hjelmer med en logo bestående av en sort falk. Midt på hjelmen gikk det en sort stripe, omringet av to gullstriper og to hvite striper. Disse fargene representerte de to rivaliserende collegene i Georgia; Georgia Tech Yellow Jackets (hvitt og gull) og Georgia Bulldogs (rød og sort). Gullfargen ble senere fjernet, men det hvite er fremdeles i bruk i dag. Falcons brukte hvite bukser med enten sorte eller hvite trøyer. Til å begynne med var logoen plassert på ermene, men ble etter fire år erstattet av ett rødt-hvitt stripemønster. I 1971 byttet de fra sorte til røde trøyer, og i 1978 tok de i bruk sølvfargede bukser. Ansiktsmaskene var grå frem til 1978, da de ble hvite, som deretter ble sorte i 1984; laget brukte deretter sorte ansiktsmasker frem til det nye designet i 2020.
En hvit hjelm ble utviklet for laget i forkant av 1974-sesongen, men ble aldri tatt i bruk.
I 1990 ble uniformen endret, til sorte hjelmer, sølvfargede bukser og enten sorte eller hvite trøyer. Numrene på de hvite trøyene var sorte, men ble endret til røde i 1997. Røde numre ble også brukt på bortetrøyene i 1990.
Logoen og uniformen ble endret i 2003. Logoen fikk et nytt design som inkluderte rødt og sølv, i en stil som ligner på bokstaven F.[20][45]
Laget fortsatte å bruke sorte hjelmer, men de nye uniformene hadde inkludert en rød trim ned på sidene av trøyene og buksene. Designet bestod av enten sorte eller hvite trøyer, og enten sorte eller hvite bukser. Samme år ble en alternativ rød trøye med sort trim også introdusert. Falcons begynte å bruke sorte sko med disse uniformene.[46]
I 2004 ble de røde trøyene omgjort til primæruniformen, og de sorte ble gjort til alternative, begge med hvite bukser. I noen bortekamper bruker Falcons sorte bukser med hvite trøyer. Falcons brukte en helsort kombinasjon i hjemmekamper mot erkerivalene New Orleans Saints, hvor de vant de to første kampene (24-21 i 2004 og 36-17 i 2005), men tapte 31-13 i 2006 og 34-14 i 2007. De brukte også kombinasjonen mot Tampa Bay Buccaneers i uke 2 i 2006, og vant da 14-3. I 2007 brukte de uniformen mot New York Giants, og i 2008 ble den brukt mot Carolina Panthers og Tampa Bay Buccaneers for andre gang. Etter det ble de sorte buksene og uniformene pensjonert, og de hvite buksene brukt fulltid med standarduniformene.
På 80-tallet brukte Falcons ofte de hvite uniformene på hjemmebane på grunn av høye temperaturer. Da Falcons begynte å spille innendørs gikk de over til mørkere uniformer for hjemmekamper, men har noen ganger brukt hvite. I 2009 ble det annonsert at Falcons skulle bruke en throwback-uniform fra 1966 for noen av kampene i 2009-sesongen. Denne ble brukt i to hjemmekamper – mot Carolina Panthers den 20. september og Tampa Bay Buccaneers den 29. november. Falcons vant begge kampene. Throwback-uniformen ble også brukt i to kamper i 2010, da mot Baltimore og San Francisco, og de vant igjen begge gangene. Throwback-uniformene ble brukte to ganger i 2011 og 2012; begge gangene mot Panthers og Saints. Disse ble derimot pensjonert i 2013.
13. september 2016 avduket Falcons en helrød NFL Color Rush-uniform; siden Tampa Bay Buccaneers hadde en lignende rød Color Rush-uniform fikk ikke Falcons brukt sine før 2017-sesongen.[47][48]
I 2016 avduket Falcons også en blandet throwback-uniform. Toppen, buksene og sokkene hentet inspirasjon fra utstyret brukt på 60-tallet, mens hjelmene er sorte med en logo som ligner på designet brukt på 90-tallet. Etter at NFL i 2022 tillot bruken av alternative hjelmer, introduserte Falcons de originale røde hjelmene kombinert med throwback-uniformene.[49]
I januar 2020 annonserte Falcons at de kom til å endre uniformene sine i forkant av 2020-sesongen.[50] Med det nye designet ble sort primærfargen for hjemmeuniformer igjen, for første gang siden 2003. Både hjemme- og borteuniformene har forkortelsen "ATL" i rødt over enten hvite eller sorte numre, med røde skygger. De sorte trøyene kombineres vanligvis med sorte bukser, og de hvite trøyene kombineres vanligvis med hvite bukser. De alternative uniformene er røde og sorte, med "ATL" i hvitt over hvite numre med sorte skygger. Denne trøyen kombineres kun med sorte bukser. Alle tre variantene har røde striper på sidene. Fargen på hjelmene ble gjort matt, med en større logo og grå ansiktsmasker.[51]
Rivaler
Divisjon
New Orleans Saints
Med unntak av debutsesongen har Falcons delt divisjon med New Orleans Saints (først i NFC West, nå i NFC South). I løpet av perioden har en intens feide utviklet seg mellom de to lagene, da de var de eneste to NFL-lagene i Deep South relativt lenge. Rivaliseringen er den eldste og mest ikoniske i NFC South.[52] Det er likt sammenlagt, 55–55.
Carolina Panthers
Falcons har en lignende, men mindre, rivalisering med Carolina Panthers, da de to lagene begge delte NFC West fra Panthers ble stiftet i 1995 til NFL omorganiserte divisjonene i 2002. I likhet med rivaliseringen med Saints har Falcons ofte kjempet med Panthers om førsteplass i NFC South, men de to har aldri møttes i sluttspillet. Kamper mellom dem er også kjent som «I-85 Rivalry»[53] ettersom Atlanta og Charlotte ligger fire timer fra hverandre på Interstate 85.[54][55] Falcons leder sammenlagt, 27–17.
Tampa Bay Buccaneers
Falcons har en mindre intens rivalisering med divisjonsmotstanderne Tampa Bay Buccaneers etter at ligaen ble omorganisert i 2002. De to hadde tidligere vært regionale motstandere, men Buccaneers spilte i NFC Central før 2002.[56][57][58] De to lagene har ofte konkurrert over både spillere og trenere, som på 2000-tallet da Falcons hentet inn general manager Rich McKay året etter seieren i Super Bowl XXXVII. McKays far John McKay var også hovedtrener for Buccaneers i ni sesonger.[59][60][61][62]
Falcons har hatt en sluttspillrivalisering med Green Bay Packers, og utover det har hovedkoblingen mellom lagene vært at Atlanta byttet den fremtidige Hall of Fameren Brett Favre til Green Bay den 11. februar 1992 mot et pick i første runde.[65][66] Lagene har møttes fire ganger i sluttspillet, sist i NFC Championship i 2016–17, den siste kampen som ble spilt i Georgia Dome.[67][68][69] Packers leder 19–16 sammenlagt, men lagene er 2–2 i sluttspillet.
Falcons' hovedstasjon på radio er WZGC 92,9 The Game.[79]Wes Durham, sønn av Woody Durham, er hovedkommentator, og tidligere QB for Falcons David Archer er ekspertkommentator.
I 2014 ble The CW-kanalen WUPA lagets offisielle TV-kanal, med rettigheter til sesongoppkjøringskamper produsert av CBS Sports.[80]
Lagets kamper i seriespill sendes på Fox-kanalen WAGA. Når Falcons spiller mot et lag i AFC er det CBS-kanalen WANF som sender kampene, mens kamper på søndag kveld sendes på NBC-kanalen WXIA.
^«Atlanta Falcons Team Capsule»(PDF). 2022 Official National Football League Record and Fact Book (på engelsk). NFL Enterprises. 20. juli 2022. Arkivert fra originalen(PDF) 6. november 2015. Besøkt 18. juli 2024.
^ab«Falcons unveil new logo». AtlantaFalcons.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 19. mars 2003. Arkivert fra originalen 23. juni 2003. Besøkt 25. april 2019.
^«Thomas Dimitroff». atlantafalcons.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. april 2019. Besøkt 25. april 2019.
^«Uniform History»(PDF). 2019 Atlanta Falcons Media Guide (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 13. august 2018. Arkivert fra originalen(PDF) 2. september 2020. Besøkt 30. juli 2020.
.jpg)
_2013.jpg)
.png)
