Ahsan Mohammed Aslam (اسلم احسن, født 15. mars1942 i landsby Ohjarian, Distrikt Gujrat (Britisk India)) er en norsk lokalpolitiker for Det norske Arbeiderparti i Lørenskog kommune, hvor han satt i kommunestyret fra 1983 til 2019.[3] Aslam Ahsan var en av de første politikerne i Norge med pakistansk bakgrunn. Han ble landskjent for sitt engasjement i en rekke samfunnsspørsmål, og fremstod som innvandrernes «talsmann» på 1980- og 1990-tallet.[4] Han tok initiativet til en felles julefeiring for eldre og ensomme nordmenn på kulturhuset i Lørenskog, og ledet dette prosjektet i over 20 år.[5][6] I mange år ledet han Ressurssenteret for pakistanske barn.[7] I forbindelse med jordskjelvet i Kashmir i 2005 fikk Ahsan Lørenskog kommunestyre til å kjøpe inn 2000 ulltepper som omgående ble sendt til Pakistan.[8]
Ahsan kom til Norge i 1971, og bosatte seg etter hvert på Brånås gård i Skedsmo kommune. Han er en av personene som er omtalt i bygdeboken Skedsmo kommune – en historie om samhold og splittelse.[11] I 1982 flyttet han til Lørenskog kommune, og figurerer i bygdeboken Lørenskog – myter og mennesker fra 1900 til 1990.[12] Ahsan jobbet på en sementfabrikk frem til 1972, og var deretter fagarbeider i verkstedindustrien 1973–80 og reklametegner 1980–90. Han var talsmann for Pakistansk arbeiderforening og samfunnsdebattant fra 1980. Han ble norsk statsborger i 2005.[13] Bøffelskoene som han hadde på seg ved ankomsten til Norge, har han donert til museum. De var et av mange objekter som inngikk i en vandreutstilling som dokumenterte den nyere tids innvandring til Norge.[14]
Ressurssenteret for pakistanske barn
Ressurssenteret for pakistanske barn var en stiftelse som ble etablert som et samarbeidsprosjekt mellom Barne- og familiedepartementet, Oslo kommune og Pakistansk Arbeiderforening. Ahsan var prosjektleder for senteret fra 1992. Det oppstod etter hvert en konflikt mellom Pakistansk Arbeiderforening og Aslam Ahsan. For tildelingsåret 1997 søkte både Ahsan og Pakistansk Arbeiderforening om midler for å drive senteret videre, og Oslo kommune tildelte midlene til Ahsan under forutsetning at driften ble organisert som en stiftelse med eget styre.[15]
Norske krisesentre ved Krisesentersekretariatet fikk i desember 2004 «Åpen dør»-prisen fra Ressurssenteret for pakistanske barn under ledelse av Aslam Ahsan.[16][17]
Disse slitte skoene hadde Ahsan på seg ved ankomsten til Norge i 1971. Nå er skoene oppbevart i Oslo Museum.[14]
Aslam Ahsan var den første politikeren i Norge som hadde pakistansk bakgrunn. Han var lokalpolitiker for Det Norske Arbeiderparti i Lørenskog kommunestyre fra 1983.[18] Han har også sittet en periode i Akerhus fylkesting.[19] Han avsluttet sitt politisk engasjement i 2019 etter å ha vært aktiv i Arbeiderpartiet i 36 år.[18]
Media
Ahsan gjorde seg i 1980-årene til talsmann for innvandrere i Norge.[4] I 2002 fikk han Fritt Ords Pris «for uredd og langsiktig innsats for å bygge bro mellom kulturer».[9][20]
I 2006, da Pakistans president var på besøk i Norge, uttalte Aslam Ahsan at han ville «bedt ham gi beskjed til sine landsmenn her i Norge om at de må slutte å slå konene sine og ta bedre vare på ungene sine.»[21] Ahsan ble profil-intervjuet av den pakistanske statskanalen PTV ved Numan Khan i program Guest in Town.[22]
I 2008 ble han intervjuet av Dagbladet, og han kritiserte da norsk eldreomsorg. Han sa samtidig at «(n)orsk pensjon gir meg sjåfør, kokk, gartner, sykepleier og tjenere»,[23] og at eldre ble isolert i Norge, noe som burde settes på dagsordenen.
I 2016 var det en diskusjon rundt Aslam Ahsans søknad om permisjon fra kommunestyret på grunn av helseutfordringer, der Høyre mente at grunnen var at han tilbrakte tid i Pakistan og at «forfall til møtene har en klar sammenheng med hvorvidt han befinner seg i Norge eller ei.»[18]
NRK TV besøkte Ahsans landsby Ohjarian/Gujrat i 2016.[24]
I 2018 deltok Aslam Ahsan i BBC World-dokumentaren The abandoned mansions of Pakistan, som handlet om tre pakistanere som emigrerte til Europa, vendte tilbake og bygget hvert sitt herskapshus i Pakistan.[25] Dokumentaren ble vist på fjernsyn i juli 2018, med reprise senere samme år og året etter. I tillegg laget BBC en kortere reportasje på 7 minutter basert på hovedreportasjen; dette kortere innslaget fikk tittelen BBC story – Aslam Ahsan, og ble vist flere ganger på BBC World.[26]
Alternativ Jul på Lørenskog
I perioden 1990–2010 inviterte Aslam Ahsan hvert år til et julearrangement på kulturhuset i Lørenskog som han kalte «Alternativ Jul». Arrangementet fant sted på julaften, og var tilrettelagt etter det norske og kristne verdigrunnlaget. Det ble samlet inn julegaver fra frivillige. Målgruppen var enslige og eldre som falt utenfor det store familiefellesskapet.[5] Etter å ha gjennomført arrangementet i 22 år, oppfordret Ahsan høsten 2011 landets kommuner og private organisasjoner til å ta over.[6]
Utmerkelser og priser
Kongens fortjenstmedalje i gull
1998: Norske kirkeakademiers (NKAs) Brobyggerpris «for hans arbeid for innvandrerbarnas sak, og for å bedre kontakten mellom innvandrere og det øvrige samfunn i Norge».
2002: Fritt Ords Pris for «uredd og langsiktig innsats for å bygge bro mellom kulturer» (også Shabana Rehman mottok Fritt Ords Pris i 2002)[20]
2008: X-Plusiv Hederprisen «for hans samfunnsengasjement og bidrag til dialog og integreringsinnsats». X-plusiv prisen er etablert av annengenrasjonsungdommer med pakistansk bakgrunn.[trenger referanse]
Aslam Ahsan utga boken Regnbønnen : et liv i kontraster i 2007. Boka fikk god mottagelse,[30][31] og ble kåret av Aftenposten til en av de 12 beste bøkene som ble utgitt i 2007.[trenger referanse]
^abWilden, Victoria (2. november 2011). «Gir seg med Alternativ jul». NRK. Besøkt 6. oktober 2018. «Etter 22 år med julaften-arrangement for enslige eldre er det slutt. Aslam Ahsan gir seg med en oppfordring til landets kommuner om å ta over. | Hvert år siden 1990 har norsk-pakistanske Ahsan invitert enslige eldre på julemiddag. På selveste julaften har han arrangert Alternativ jul på kulturhuset i Lørenskog, vært sjåfør til og fra og organisert både middag, underholdning og gaveutdeling. Nå er det slutt.»
^Tove Smaadahl, Krisesentersekretariatet (21. desember 2004). «Krisesentersekretariatet takker for Åpen dør-prisen 2004»(PDF). Arkivert fra originalen(PDF) 6. oktober 2018. Besøkt 10. august 2019. «Det var med glede og stolthet Krisesentersekretariatet, på vegne av medlemssentrene, mottok Åpen dør-prisen fra Ressurssenteret for pakistanske barn 21. desember i Oslo. Prisen gir krisesentrenes arbeid stor tillit, og ikke minst legitimiterer den kvinner og barns rett til et liv uten vold. Prisen er samtidig trå med fundamentet i krisesentrenes arbeid – døren er åpen for alle kvinner og deres barn som opplever vold og overgrep, og er i krise.»
