Askia Mohammad den store (født ca. 1442, død 1538), født som Muhammad Toure, var en sonikéhersker for Songhairiket på 1500-tallet, grunnleggeren av Askia-dynastiet, som styrte helt til den marokkanske invasjonen i 1592, og etterfølgeren til Sonni Ali.[1] Askia Mohammads styrker riket, som han gjorde til det største landet i Vest-Afrikas historie. På sitt høydepunkt under Askia Mohammad omfattet riket hausastatene så langt øst som til Kano i dagens Nigeria og mye av territoriet som tidligere hadde tilhørt Maliriket i vest. Askia Mohammads politikk førte til en rask øking av handelen med Europa og Asia, til opprettelse av mange skoler og til at islam dominerte riket.
Mali gikk inn i en kulturell gullalder mer omfattende enn noen gang før på grunn av Askias arbeid, og hele landet blomstret som et senter for verdifull kunnskap og handelsvarer. Ifølge legender fikk Askia Mohammad navnet Askia (omtrent den sterke) da Sonni Ali Bers datter hørte nyhetene om en av hans kriger.
Etter Songhairikets første store hersker, Sonni Ali, døde i 1492, nektet hans sønn og etterfølger, Sonni Baru, å erklære seg en muslim. Dette ga en av Sonni Alis generaler, Mohammad Toure, en muslim som i 1496 dro på hajj til Mekka[2], en grunn til å sette seg imot denne arvefølgen. Hærføreren Toure beseiret Baru og besteg tronen i 1493.[3]
Mohammad Toure, senere kjent som Askia Mohammad, satte deretter i gang et program for ekspansjon og konsolidering som førte til at imperiet strakte seg fra Taghaza i nord til Yatengas grense i sør og fra Aïr i nordøst til Futu Tooro i Guinea i vest. I stedet for å organisere riket etter en islamsk modell, dempet og forbedret han den tradisjonelle samfunnsmodellen ved å bygge opp et byråkratisk regjeringssystem uten like i Vest-Afrika. I tillegg satte han opp et system for standardisering av måleenheter og regulering av handelen, og satte i gang en bevoktning av handelsrutene, samt å sette opp et organisert skattesystem.
Askia fremmet dessuten lærdom og skriveferdigheter, noe som sikret at Malis universiteter utdannet fremragende lærde, og mange av disse utga betydningsfulle bøker. For å sikre legitimiteten etter å ha styrtet Sonni-dynastiet, allierte Askia seg med de lærde i Timbuktu. Askia erklærte seg «kalif av Sudan» etter sin pilegrimsreise, og kunne derfor i større grad enn sine forgjengere spille på lojalitet og frivillighet fra rikets innbyggere. Askias politikk førte til en gullalder for studier av islam i byen. Den forfatteren Ahmad Baba skrev for eksempel bøker om islamsk lov som fremdeles brukes i dag. Muhammad Kati ga ut Tarik al-Fattah, mens Abdul-Rahman as-Sadi skrev Tarik as-Sudan (Sudanhistorien), to bøker som er uunnværlige for moderne forskere som jobber med å gjenskape afrikansk middelalderhistorie.
