Herteigs største innsats ble til gjennom de arkeologiske utgravningene på Bryggen i Bergen etter brannen i 1955. Han var leder for de arkeologiske utgravningene og undersøkelsene. Gjennom dette arbeidet ble Herteig en pioner innen i norsk middelalderarkeologi.
[4] Han ledet an i den internasjonale etableringen av havnefrontarkeologi som forskningsfelt.[3]
Herteig var grunnlegger av Bryggens Museum,[2] der funn fra utgravningene ble utstilt. Han introduserte noe nytt innenfor norsk middelalderarkeologi, der man tidligere var opptatt av å studere byggeskikken. Herteig var mer opptatt av å datere bygningsrester og gjenstander ved å klarlegge de utgravde lagenes rekkefølge. Avgjørende betydning hadde brannlagene som kunne henføres til kjente bybranner. På dette grunnlag klarte han å datere utgravningene fase for fase, til den nåværende bebyggelsen reist etter bybrannen i 1702. Dette ga helt ny kunnskap om Bergens utseende i middelalderen.[5]
Det ble tidlig klart at funnmengdene på Bryggen var av en slik størrelsesorden at det trengtes et helt museum. I samarbeid med Bergens Privatbank, universitetet i Bergen og en klekkelig donasjon fra skipsrederErling Dekke Næss, ble Bryggens museum virkelighet og åpnet i 1976.
I 1962 engasjerte Herteig seg for å sikre bevaringen av de gjenstående bygningene på Bryggen. Fra å være rivningstruet, ble Bryggen innskrevet på verdensarvlisten som nr 59.[6] Han var sentral i etableringen av Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen som først sørget for brannsikring av bygningene. Etter hvert ble over halvpartene av byggene oppkjøpt av stiftelsen og gradvis restaurert og tilpasset moderne bruk. Metoden ble kalt «vern gjennom bruk» og stod for en helt ny antikvarisk metode.[2] Begge organisasjonene ble opprettet 27. november 1962. Fram til 1999 var Herteig leder for Stiftelsen Bryggen.
Fra 1960 og til sin død bodde han på lyststedetChristinegård i Sandviken.[4] Også dette stedet reddet han, etter at eierne på 1950-tallet ønsket å rive bygget og stykke ut eiendommen til boligtomter. I 1960 da Asbjørn og Inger Herteig flyttet inn i byggets eneste beboelige rom, var eiendommen i årevis blitt vandalisert av inntrengere. Bare én vindusrute av 170 var fortsatt hel; resten var knust, og tapetet flerret av veggene og brukt til å gjøre opp bål. Hjulpet av fordelaktige lån fra lokale krefter, leie for pakterbolig og fjøs, og statlig støtte via riksantikvar og fylkeskonservator klarte ekteparet kjempeoppgaven med å restaurere empirebygningen.[7]
Utmerkelser
Herteig mottok flere utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1970 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for allsidig innsats i forbindelse med utgravningene på Bryggen i Bergen».[8]Kong Harald forfremmet i 2006 Herteig til kommandør «for hans innsats for bevaringen av Bryggen i Bergen».[9]
^abcdeSiri Myrvoll, Ingvild Øye, Tryggve Fett, Ann Christenson, Kim Lingjærde, Kjell Moberg, Johan Frederik Kroepelin: Nekrologer. Asbjørn Herteig, Aftenposten, 10. oktober 2006, s. 15
^abc«Han skapte Bergens merkevare», Bergens Tidende, 9. oktober 2006, s. 5.
^abc«Et stort livsverk er endt», Bergens Tidende, 3. oktober 2006, s. 4.
^Hans Emil Lidén: «Et stort livsverk er endt», Bergens Tidende 3. oktober 2006
_(7801381396).jpg)
_(7801383156).jpg)
