Da han var to og et halvt år etterfulgte Mahbub Ali Khan sin far Tahniyath Ali Khan som nizam. Siden han var mindreårig ble regjeringsmakten utøvd av et regentråd. Den mektige diwan Salar Jung var regent inntil sin død i 1883 og dominerte hyderabadsk politikk i perioden.
Regenten og den britiske resident hadde ulike oppfatninger av nizamens utdannelse. Salar Jung foretrakk at han skulle lære seg arabisk, persisk og urdu, i tillegg til engelsk, og at han måtte utdannes i islam. Britene var opptatt av at nizamen skulle gis en vestlig utdannelse. De sikret seg også at nizamen fikk britisk privatlærer.[2] I tillegg til boklig lærdom, ble fysisk fostring vektlagt, og den unge nizamen drev hestesport, herunder tentpegging, samt cricket og skytesport.[3]
Mahbub Ali Khan hadde sin første offentlige representasjonsoppgave da han som elleveåring i 1877 deltok i Delhi-durbaren der dronning Victoria ble utropt til keiserinne av India.[3]
Herskertid
Han ble myndig i 1884 og ble da innsatt med alle fullmakter. I hans regjeringstid fant det sted jernbaneutbygging og andre moderniseringstiltak og statsadministrasjonen ble reformert. Nizam College ble etablert. På 1890-tallet ble et lovgivende råd og et regjeringsråd innført. Nizamen oppnevnte medlemmene og beholdt alle fullmakter og retten til å endre på vedtakene rådene fattet.[4]
Mahbub Ali Khan utpekte i 1884 Deen Dayal til hoffotograf og benyttet også hans tjenester til å dokumentere offentlige arbeider og tiltak for å avhjelpe sultkatastrofene som rammet Hyderabad på slutten av 1800-tallet.[5] Nizamens respons på sult, flom og pest er beskrevet som rask og overlegen den i Britisk India.[6]
Mahbub Ali Khan er beskrevet som pliktoppfyllende og hengiven, en tolerant, velvillig og patriarkalsk hersker, men også som en kvinnekjær levemann og dranker.[7]
Nizam Mahbub Ali Khan hadde en rekke titler og mottok flere æresbevisninger fra britene. Han var storkorsridder av Order of the Bath og storkommandørridder av Order of the Star of India. Han mottok også medaljen Kaisar-i-Hind.
