Arthur Brooke (eller Arthur Broke) (død ca. 1563) var en engelskpoet. Det eneste arbeidet som er kjent fra hans hånd er The Tragicall History of Romeus and Juliet (1562), som regnes som William Shakespeares fremste inspirasjonskilde til teaterstykket Romeo og Julie. Selv om Brookes dikt utgir seg for å være en oversettelse fra italiensk etter en fortelling av Matteo Bandello, er det i realiteten en friere gjenfortelling.
En prosaversjon av Romeo and Juliet ble i 1567 utgitt i samlingen The Palace of Pleasure, redigert av statstjenestemannen William Painter. Painter utga to bind med slike gjenfortellinger av italienske noveller under samme tittel, én i 1566 og én i 1567. Painters versjon regnes vanligvis som svakere enn Brookes.
Man vet lite annet om Arthur Brookes liv enn at han omkom i et forlis under en reise til Newhaven, East Sussex i 1563 eller tidligere. Noen år senere, i 1567, utga den engelske poeten og adelsmannen George Turberville en samling dikt kalt Epitaphs, Epigrams, Songs and Sonnets. Her finnes blant annet An Epitaph on the Death of Master Arthur Brooke Drownde in Passing to New Haven.
^Social Networks and Archival Context, oppført som Arthur Brooke (poet), SNAC Ark-ID w6pr9hf2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
Chambers, Robert (1880): Chambers's Cyclopaedia of English Literature, New York; American Book Exchange.
Munro, J.J. (1908): Brooke’s ’Romeus and Juliet,’ being the original of Shakespeare’s ’Romeo and Juliet’, London, Chatto and Windus; New York, Duffield and Company.
