Hennes bestefar på farsiden var Agathokles av Pella,[5] en adelsmann som var samtidig med kong Filip II av Makedonia, mens hennes bestefar på morsiden var den mektige regenten Antipatros.[6] Arsinoe ble oppkalt i ære til en bestemor som ellers er ukjent,[7] og kan ha vært mor til Lysimakhos eller mor til Nikaia da ingen detaljer finnes om de respektive mødrene.[2] Lite eller ingenting er kjent om Arsinoes liv fra før hun ble gift.
Ekteskap
Arsinoe ble gift en gang mellom 289/288 f.Kr.[8] og 281 f.Kr.[9] til hellenistiske, ptolemeisk konge og faraoPtolemaios II Filadelfos som hans første hustru. Han var også hennes fetter på morsiden. Ekteskapet kom i stand som en del av politisk allianse mellom hennes far og Ptolemaios II mot deres felles fiende Selevkos I Nikator.
Som gift med farao ble hun dronningregent av ptolemeiske kongedømme i Egypt. Arsinoe fødte Ptolemaios II tre barn; to sønner Ptolemaios III Euergetes og Lysimakhos av Egypt, og en datter ved navn Berenike.[10] Som ektemannens medregent fikk hun aldri noe politisk innflytelse; selv den religiøse siden av dronningrollen ble håndtert av hennes svigermor Berenike I fram til minst 279 f.Kr..
Forvist
Ved en ukjent dato etter 279 f.Kr. og før 274/3 f.Kr. kom en søster av Ptolemaios II tilbake til Egypt. Hun het også Arsinoe, og er derfor gitt romertallet II for å skille henne fra Lysimakhos' datter. De dynastiske forbindelsene var tette og kompliserte da Arsinoe II var gift med Lysimakhos, far til Arsinoe I, og hadde deretter flyktet fra sin halvbror Ptolemaios Keraunos, som hun også hadde vært gift med som sin andre ektemann. Straks Arsinoe II kom tilbake til Egypt begynte hun med de intriger som hun hadde drevet på med mens hun var gift både med Lysimakhos og Keraunos. Antagelig på hennes anstiftelse ble anklager om konspirasjon for å myrde Ptolemaios II ført mot Arsinoe I.
Ptolemaios II dømte Arsinoe I for å ha sammensverget mot ham. Han avsluttet sitt ekteskap og skilte seg fra henne. Deretter fikk han henne forvist til øya Koptos lengre sør i Egypt, omtrent 43 km nord for Luxor. Det er kronologisk sannsynlig at disse hendelsene også er sammenkoblet med forvisningen av en niese av Ptolemaios II, Theoxena av Egypt, da niesen ble sendt til Thebais, også langt sør for Egypts hovedstad Alexandria,[11] og siden kanskje også til Koptos.
Etter å ha kvittet seg med lovmessige hustru, giftet Ptolemaios II seg med sin søster Arsinoe II, og etter at Arsinoe II døde i 270 f.Kr., lot Ptolemaios II sine barn med sin første hustru offisielt bli regnet som barn av sin søster. Hans epitet Filadelfos, Φιλάδελφος, «søskenelsker», ble benyttet på dem begge i flertall, Filadelfoi, Φιλάδελφοι, «Søskenelskere», i nedsettende mening av de grekere som mislikte denne incestuøse forbindelsen.
Arsinoe I levde i landsforvisning på Koptos i minst tyve år. I løpet av denne tiden manglet hun ikke luksus og var heller ikke uten makt som hustru av en tidligere farao og med en sønn som etterfulgte faren ved hans død.[8]
Ettermæle
En bevart stele har blitt funnet på Koptos som viser til Arsinoe I.[12][13][14] Stelen er av Senu-sher, en høytstående tjener av henne og stelen er utpekt til Arsinoe Is forvisning.[15] Stelen kaller Arsinoe I for «kongens hustru», men hennes navn er ikke kapslet i den kongelige kartusj, hvilket var skikken for en egyptisk dronning.
Et annet stykke bevart bevis som er knyttet til Arsinoe I er en fønikisk inskripsjon som er funnet i Lapithos på Kypros,[16] og som er datert til 11. eller 12. år av styret til Ptolemaios II. Inskripsjonen viser til et offer som ble anordnet av en Yatonba’al på vegne av «den lovmessige ætling og hans hustru», således viser til Arsinoe I. Da hun ble vanæret som en forræder, antyder dateringen for ofringen at nyheten om hennes fall og forvisning ikke hadde nådd fram til ham.
