Schmidt jobbet som assistent for et tekstil-selskap i Greiffenberg, før han begynte å arbeide som forfatter. Ved begynnelsen av den andre verdenskrig i 1939, ble Schmidt innkalt til militærtjeneste i Wehrmacht. Schmidt tjenestegjorde først i Alsace, og etter 1941 hadde han en ganske rolig militærtjeneste i Norge. I 1945 meldte Schmidt seg som frivillig for aktiv tjeneste ved fronten i Nord-Tyskland for å få innvilget et kort hjemmebesøk, slik skikken var. Schmidt brukte også dette besøket til å organisere et avhopp vestover fra Lausitz for seg og sin kone, for å unngå å bli tatt til fange av den sovjetiske Røde armé, som var beryktet for deres mishandling og tortur av krigsfanger og tyske sivile
under framrykningen i den østlige delen av tysk territorium i sluttfasen av krigen. Schmidt meldte seg selv til de britiske militærstyrkene som var utstasjonert i den tyske provinsen Niedersachsen.
Schmidt var en streng individualist, nesten en solipsist. Misfornøyd med sine opplevelser av Det tredje riket, hadde han en svært pessimistisk verdensanskuelse. I det tyske magasinet Schwarze Spiegel, beskriver Schmidt sin utopi som en tom verden etter en menneskeskapt apokalypse. Selv om Schmidt var en streng ateist, hevdet han ofte at verden ble skapt av et monster kalt Leviathan, hvis natur var blitt videreført til menneskene. Hans skrivestil er preget av en unik og vittig stil med å tilpasse det muntlige språket[trenger referanse], som fikk ganske mange glødende beundrere[trenger referanse]. Videre utviklet han en ortografi som han mente avslørte den sanne betydningen av ord og deres forbindelser mellom hverandre[trenger referanse]. På 1960-tallet forfattet han en rekke hørespill for tyske radiostasjoner. Ettersom ingen av verkene hans solgte mer enn noen få tusen eksemplarer hver, levde Schmidt i fattigdom[trenger referanse]. Etter et slag, døde Arno Schmidt mens han var innlagt på et sykehus i Celle, Niedersachsen i Tyskland.
