Den første arbeidsstuen for barn ble etablert i 1886 i Oslo. Som mange andre sosiale tiltak på den tiden, ble også arbeidet med etablering og drift av arbeidsstuer for barn til en landsomfattende bevegelse med et større overbyggende samfunnsmål.
Formålet med arbeidsstuene var «at lære den oppvoksende slegt fra barn af at bli nævedyktig og bruge sine fristunder til nyttig arbeide, samt ophjelpe arbeidslyst og arbeidsglæde. Hermed haabet man ogsaa tildels at beskytte barnene mod gadelivets fristelser».
Arbeidsstuene ble betraktet som særlig viktig for barn i arbeiderklassefamilier, der mange mødre måtte arbeide på ettermiddags- og kveldstid. Barna fikk bl.a. sy klær til eget bruk, eller de ble betalt arbeidspenger.
Historie
I 1923 hadde antall arbeidsstuer i Bergen vokst til fire: Stølen, Nygaard, Solheim og Domkirken. For å utnytte ressursene bedre, ble det enighet om å etablere ett felles styre for alle byens arbeidsstuer. Før andre verdenskrig var ytterligere tre stuer kommet til: Sandviken og Fridalen, samt Nøstet som etter kort tid ble innlemmet i Domkirken. I takt med boligutbyggingen i forstedene etter andre verdenskrig, ble det etablert arbeidsstuer også på Strimmelen på Landås, og på Varden og Smibjerget i Fyllingsdalen.
Arbeidsstuesaken ble i starten anført av kvinner fra det øvre sosiale sjikt. Kvinnene skaffet finansiering, ordnet lokaler, hyret lærere og arrangerte sosiale tilstelninger med utstillinger og salg av barnas arbeider. Senere fikk arbeidsstuene tilskudd fra Bergens samlag for brændevinshandel, og deretter fra Bergen kommune.
Arkiv
Ved Bergen byarkiv finnes det hovedsakelig arkiver etter Nygaard arbeidsstue for barn, og etter Foreningen Bergens Arbeidsstuer for barn. Sistnevnte informerer om alle arbeidsstuene. Byarkivet har dokumentasjon som viser at arbeidsstuene i Bergen var i drift frem til 1970, men hvordan historien om arbeidsstuene i Bergen var etter det, vites ikke. Fyllingen og Varden lokallag av Norges Kvinne- og familieforbund driver fremdeles arbeidsstue.
Arkivet etter Nygaards arbeidsstue er lite, men gir likevel god informasjon om administrasjon, drift og økonomi. I dette arkivet finnes bl.a. møtebok, kopibok, kassabok, personalsaker, årsberetninger og en del fotomateriale. Det kan spesielt nevnes at arbeidsstuens lærerinne gjennom mange år, frøken Gurine Wilhelmsen, gjorde seg fortjent til Kongens fortjenstmedalje i sølv.
Arkivet etter Foreningen Bergens Arbeidsstuer for barn inneholder styrets første protokoll, samt årsberetninger frem til 1939. Her er også en opplisting av arbeider laget ved de ulike arbeidsstuene, med barnas navn og alder (u.d.).
I årsberetningene fremkommer en tydelig forskjell mellom aktiviteter som gutter og jenter ble tilbudt: «Paa smaapikepartiene er væsentlig drevet med søm som forklær, barnekjoler, lekedragter, undertøi, arbeidsposer og kurver, skoposer, strikkede og heklede saker etc. Gutterne er undervist i husflidsarbeider som enkel sløid, løvsag, spaan, matter, skofletning, børstebinding, gryteskrubber etc.»
.jpg)
