Kommandør av Avizordenen (1959)[5] Storkors av de tre ordeners ordensbånd Storoffiser av Tårn- og sverdordenen (1973)[5] Offiser av Avizordenen (1948)[5] Storkorset av Tårn- og sverdordenen (1987)[5] Storkorset av Isabella den katolskes orden (1987)[6]
I 1939 ble han utnevnt til adjunkt og ble tildelt kommandoen over den portugisiske Guarda Nacional Republicana (Republican National Guard). I 1941 reiste han til slagmarker som østfronten som observatør for å overvåke bevegelsene til det tyske Wehrmacht da de omringet Leningrad, der flere portugisiske frivillige hadde vært innarbeidet i den spanske blå divisjon som sloss mot Sovjetunionen.
Han arbeidet som militær guvernør i Guinea-Bissau fra 1968 og i en ny omgang fra 1972. Spinola møtte Mobutu Sese Seko som var president i Zaire den 15. september1974 på Sal Island Kapp Verde. Der skulle de lage en plan for å styrke Holden Roberto av National Liberation Front i Angola.
Under nellikrevolusjonen torsdag 25. april 1974 rykket opprørske militære (ledet av lavere offiserer, «kapteinene») tidlig om morgenen inn i Lisboa og tok raskt kontroll over hovedstaden. Maktovertakelsen var godt planlagt, og de møtte nesten ingen motstand fra et regime som allerede var svekket.[8][9] Folkemassene som fylte gatene da kuppet ble kjent, hindret de få regjeringsvennlige styrkene å utrette noe. Marcelo Caetano var omringet i sitt hovedkvarter ved Largo do Carmo og tryglet om å få overgi seg til general Spinola slik at massene ikke skulle ta makten.[10] Caetano overga seg til Spinola klokken 17.15 torsdag 25. april. Spinola erklærte 29. april at juntaen som tok makten 25. april skulle oppløses så snart president og nasjonalforsamling var valgt.[11] Spinola var i utgangspunktet ikke involvert i kuppet, og benyttet trolig dette mellomspillet med Caetano til å sikre seg en plass i overgangsregjeringen.[12] Kvelden 25. april sto et nytt regime frem: «Den nasjonale redningsjunta» (portugisisk: Junta de Salvação Nacional) under ledelse av general Spinola sammen med general Francisco da Costa Gomes. Juntaen utstedte straks et dekret om at president Américo de Deus Rodrigues Tomás, statsminister Marcelo Caetano og alle regjeringsmedlemmer var avsatt; nasjonalforsamlingen og det hemmelige politiet ble oppløst.[13]
Spinola var den første presidenten i Portugal etter nellikrevolusjonen mellom 15. mai 1974 og til 30. september samme år. Da ble han erstattet som president av den tidligere generalen Francisco da Costa Gomes. Spinola trakk seg på grunn av splittelsen mellom høyre- og venstresiden i juntaen som hadde styrt landet siden 25. april.[11] Han trakk seg i protest mot venstresidens politikk med planer om rask oppløsning av koloniriket. Han rømte til Brasil i 1975 etter anklager om kuppforsøk i mars og fikk returnere året etter og fikk av president Antonio Ramalho Eanes tilbake sin militære rang.[7] Spinola ble forfremmet til feltmarskalk i militæret etter at han pensjonerte seg i 1981.[7]
Referanser
^abMunzinger Personen, oppført som Antonio Ribeiro de Spinola, Munzinger IBA 00000013916, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abHrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 57435[Hentet fra Wikidata]
^abGran Enciclopèdia Catalana, oppført som António Sebastião Ribeiro de Spínola, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0063934[Hentet fra Wikidata]
^abc«Spinola, first president of democratic Portugal, dies». The Irish Times (på engelsk). 14. august 1996. Besøkt 26. januar 2019. «Five months later he resigned in protest against the left-wing policies of the military junta and plans for the rapid dismemberment of Portugal's colonial empire.»
.png)
