Anne ble født i 1637 ved St. James's Palace i London. Hun var det sjuende barnet og den tredje datteren til kong Karl I og hans dronning Henrietta Maria.[1] Hennes søsken var i kronologisk orden: Charles James, hertug av Rothesay og Cornwall (født og døde 13. mai 1629); Maria, prinsesse av Oranien (1631–1660); den framtidige kong Karl II av England (1630–1685); den framtidige kong Jakob II av England (1633–1701); og Elizabeth av England (1635–1650).
Anne ble døpt i den engelske kirke ved St. James's Palace av William Laud, den anglikanske erkebiskop ved Canterbury.[2][3] Anne levde kun til å se fødselen til to av sine søsken, den dødfødt Catherine (29. juni 1639) og Henry Stuart, hertug av Gloucester (1640–1660). Hun døde før sin søster prinsesse Henrietta av England (1644–1670), som giftet seg med den franske hertug Filip I av Orléans, og fikk fire barn med ham.
Anne var et sykelig barn, noe som er åpenbart fra forskjellige graveringer av henne, nå oppbevarte ved British Museum.[4] Hun var skjør og noe deformert.
Død
Anne ble syk med tuberkulose,[5] en sykdom som senere rammet hennes mer kjente søster Elizabeth. Anne var kun tre år gammel da hun døde ved Richmond Palace. Hun ble gravlagt den 8. desember 1640 i Westminster Abbey, ved siden av sin bror Charles James.[6]
Louda, Jiří; Maclagan, Michael ([1981] 1999): Lines of Succession: Heraldry of the Royal Families of Europe (2. utg.), London: Little, Brown, ISBN 978-0-316-84820-6
Weir, Alison (1996): Britain's Royal Families: A Complete Genealogy (rev. utg.), London: Pimlico, ISBN 978-0-7126-7448-5