Anne Prydz Sæterdal

Anne Prydz Sæterdal
Foto: Anders Elverhøy
Født		12. juni 1939 (85 år)
Beskjeftigelse		Arealplanlegging, arkitekt
Utdannet ved		Norges tekniske høgskole
Barn		Kristin Sæterdal
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Kongens fortjenstmedalje
Anne Prydz Sæterdal på Commons

Anne Prydz Sæterdal (født 1939), også kjent som Anne Sæterdal, er en norsk arkitekt, forsker og planlegger.

Mye av Sæterdals arbeid har resultert i rapporter som igjen har ført til endringer av prinsipper og praksis i norsk arealplanlegging, spesielt når det gjelder barn og unges livsvilkår. Kvinnelige arkitekter og kvinners vilkår i planlegging er andre tema hun har behandlet i artikler og rapporter.

I 2024 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje, blant annet for sitt arbeid for å inkludere barn og unges behov i planfaget.

Utdanning

Sæterdal var ferdig utdannet sivilarkitekt fra NTH (integrert i NTNU fra 1996) i 1964. I 1966 tok hun sosiologi mellomfag ved Universitetet i Oslo,^[1] og i 1977 videreutdanning for nordiske planleggere ved NORDPLAN i Stockholm.

Karriere

Hun har i hovedsak arbeidet som forsker og planlegger, men som arkitekt var hun blant annet med på å stifte arkitektkontoret 4B Arkitekter i 1968.^[2]

Etter tiden ved 4B Arkitekter har hun i hovedsak arbeidet med forskning ved planleggings- og forvaltningsinstitusjoner^[1][3]:

• 1967–1973: Leder av Boligforskningsavdelingen i Norges byggforskningsinstitutt (NBI)
• 1974–1979: Planlegger ved Sosialrådmannens kontor i Oslo kommune
• 1979–1980: Forskningsleder, Norges byggforskningsinstitutt (NBI)
• 1980–1984: Lektor – videreutdanningen/forskerutdanning, NORDPLAN, Stockholm
• 1984–1985: Forskningsleder, Norges byggforskningsinstitutt (NBI)
• 1985–1991: Leder av forskningsgruppe for boligforskning ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
• 1992–1994: Underdirektør ved Sosial- og helsedepartementet
• 1995–2002: Ekspedisjonssjef og senere konstituert departementsråd ved Miljøverndepartementet
• 2002–2004: Administrerende direktør i Norsk institutt for naturforskning/Norsk institutt for kulturminneforskning (NINA/NIKU).
• 2004–2006: Rådgiver i NIKU.
• Markerud gård ANS, eget firma. Daglig leder pr. 2024 er Kjetil Sæterdal, Anne P. Sæterdals sønn.^[4]

I 2024 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje,^{[5] [1]} I begrunnelsen til forslaget om å tildele Sæterdal fortjenstmedaljen er flere resultater av hennes arbeid listet opp^[1]:

• Norsk arealplanlegging har regler som skal ivareta barns og unges behov for lek og utfoldelse 
• Beboermedvirkning og samarbeid mellom offentlige og private aktører inngår i planprosessene med reell betydning for prioriteringer og resultat 
• Norsk boligforskning ble samlet i ett institutt, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) 
• Frivillige organisasjoner og aktører koordinerer sine interesser og ressurser bedre gjennom lokale Frivillighetssentraler  
• Norsk kulturminnevern er blitt bedre organisert, synlig og mer slagkraftig  

Bibliografi

Anne Prydz Sæterdal i hovedbygningen på Markerud gård, 2022

Foto: Margret Lie Wessel

To av Sæterdals publikasjoner som skapte debatt både blant arkitekter og andre, var Ammerudrapporten (1969) og «På kvinners vilkår», en Byggekunst-utgave hun redigerte i 1980.

Ammerudrapporten (NBI-rapport 58) var en kritisk studie av den store, nybygde drabantbyen Ammerud i Oslo. Rapporten anla et nytt, sosialt perspektiv på hva som skaper godt bomiljø, og den førte til diskusjon både i radio og presse.^[1][6][7] Den ble utgitt som bok i 1970.^[8]

I 1980 var Sæterdal gjesteredaktør for en utgave av tidsskriftet Byggekunst. Utgavens tittel var «På kvinners vilkår». Utgaven belyste behovet for flere kvinnelige arkitekter, for planlegging for likestilling – for endring av det tradisjonelle synet på kvinnerollen. Sæterdal skrev selv lederen «kvinner, arkitektur og planlegging» og to av artiklene, i samarbeid med andre kvinnelige arkitekter.^[9] I lederen skrev hun blant annet: «Målet er å sette i gang en debatt omkring kvinners situasjon i yrket og å stimulere flere kvinner til å komme fram med det de gjør.»

Rapporter, artikler og bøker

Hovedkilde for oversikten er NAL-bibliotekets artikkeldatabase. Basen har ikke med alle Sæterdals rapporter. Den dekker heller ikke aviser. Disse – og flere rapporter – kan søkes frem i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek^[10]:

• 1968: «Hvorfor blir de nye bydelene slik de blir?» Artikkel i Byggekunst 1968 nr 6. Med Thorbjørn Hansen
• 1969: «OAF 16/10-69». Artikkel i Arkitektnytt 1969, nr.17. Med Thorbjørn Hansen, Roar Wik og Mette Sjølie
• 1970: Ammerud. Å bo i drabantby. Bok, PAX forlag. Med Thorbjørn Hansen
• 1971: «EEC/OAF. Sosialpolitikk». Artikkel i Arkitektnytt 1971, nr. 10. Med Ragnhild Haug
• 1971: «Medvirkning». Byggekunst 1971, nr.4. «En stor del av stoffet i dette heftet er samlet av Tore Brantenberg og Anne Sæterdal»

• 1975: BARNEHAGE- OG DAGHJEMSBYGG : erfaringer fra utbyggingen 1969–1973. NBI-rapport 84. Med Steinar Berg, Torbjørn Hansen og Elisabeth Tostrup
• 1975: «Daghjem for barn». Artikkel i Byggekunst 1975, nr. 2. Med Elisabeth Tostrup
• 1983: En mer sosial planlegging : integrering av erfarenheter från sociala sektorn i samhällsplanering : forsöksverksamhet 1980-1983; = mer sosial planlegging. Bok. Nordplan. Rapport 1983:1
• 1984: «Brukermedvirkning». Leder. Byggekunst 1984, nr. 4. Sæterdal har også skrevet flere artikler i denne utgaven av Byggekunst.
• 1988: 10 års erfaring med nærmiljøarbeid i Oslo. Bok, NIBR-rapport 1988:12. Med May Sommerfeldt
• 1989: Boliger og boligmiljø i sentrale byområder. Seminarrapport. Med May Sommerfeldt. Asplan Østlandet; Oslo kommune. Boligetatens utbyggingsavdeling; Norges byggforskningsinstitutt
• 1989: «Flerkulturelle boligområder». Artikkel i Arkitektnytt 1989, nr.17. Med Susanne Søholt
• 1990: «Byggeskikk – tema som fenger». Artikkel i Arkitektnytt 1990, nr. 18
• 1992: Alternativ kommuneplanlegging : kommuneplanlegging på kvinners vilkår. Bok. Møreforskning. Rapport 9207. Med Jørgen Amdam og Terje Kleven.
• 1995: «Bærekraft i nasjonalt perspektiv». Artikkel i Byggekunst 1995, nr. 6
• 1999: «Kirsten Kolstad». Portrett av Kolstad i Arkitektnytt 1998, nr. 14. Anne Sæterdal … [et al.]

Verv

• 2004: Valgt som ny leder for NABU, Norske Arkitekter for Bærekraftig Utvikling.^[11]
• 2004–2006: Spesialrådgiver, Styret for statens institutt for forbruksforskning (SIFO)^[12]
• 2002–2005: Ekspertutvalg for lokalsamfunn/Justis- og politidepartementet^[12]
• I 2008^[13] ble hun innvalgt som eksternt styremedlem ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.^[3] Hun var også leder av rådet for SEVU (Senter for etter- og videreutdanning.
• 2008–2009: Medlem av programstyret for «MILJØ 2015», Norges forskningsråd^[14]
• Prosjektsekretariat for Riksantikvar, Kulturråd og ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum).
• Styremedlem i Norsk kulturminnefond.^[15]
• 2010–2011: Medlem av fellesstyret for NVH og UMB.^[12]

Markerud gård

Hovedbygningen på Markerud gård

Markerud gård^[16] er et prosjekt Sæterdal begynte på i 1996.^[17] Da kjøpte hun og hennes sønn den fredede, men forfalne gården på tvangssalg. Gården hadde på 1800-tallet tilhørt hennes bestefar, ordfører i Nittedal, distriktslege Hans Prydz. Etter at Sæterdal kjøpte anlegget, har hun sørget for at hovedbygningen og den historiske hagen er blitt grundig restaurert både innen- og utendørs (2006–2009). Hun har selv deltatt aktivt i restaureringen, som er tildelt midler fra blant annet kommunen, Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond. Etter at gården var ferdig restaurert har det vært mange arrangementer i hovedbygningen og hagen, blant annet kurs i muring av bakerovn, hagevandring, foredragskvelder, kafé, planteloppemarked, pårørendeskole og til slutt aktivitetshus for demente.^[18][19]

Referanser

1. ^ Nilsen, Torbjørn Tumyr (24. august 2024). «Gjorde plass til barn i boligområder og byrom». Arkitektur. Besøkt 24. august 2024. 
2. Gunnarsjaa, Arne (1999). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag. s. 241. ISBN 978-82-7935-007-1. 
3. ^ N.N. (2008). Universitetsstyrets medlemmer 2008 (PDF). UMB. 
4. «MARKERUD GÅRD ANS - Virksomhetsopplysninger | Brønnøysundregistrene». data.brreg.no. Besøkt 27. august 2024. 
5. N.N. (u.d.). «Tildelinger av ordener og medaljer». Det norske kongehus. Besøkt 25. august 2024. 
6. Sande, Kjell (9. september 1969). «Ammerudrapporten – hva så?». Aftenposten: 9. 
7. Avisens leder (13. september 1969). «Ammerud-rapporten». Aftenposten: 2. «Ammerudrapporten har utløst endel diskusjon, og det fortjener den. Rapporten rører ved helt vesentlige og grunnleggende spørsmål innen vår bolig- og byplanlegging, og man får tro at de offentlige organer vil sørge for at materialet undergis en seriøs og grundig behandling.» 
8. Sæterdal, Anne; Hansen, Torbjørn (1970). Ammerud. Å bo i drabantby. PAX. 
9. Sæterdal, Anne (1980). «På kvinners vilkår». Byggekunst. 8 – via Byggekunst. 
10. https://www.nb.no/search?mediatype=aviser
11. Carlsen, Jan (2004). «Ny leder for NABUs råd». Arkitektnytt (2004:4): 3. «NABU ønsker en fruktbar debatt om bærekraftarbeidets videre utvikling og ser Sæterdal som en viktig støttespiller i denne prosessen» 
12. ^ «Anne Sæterdal - Utvalg - Forvaltningsdatabasen - SIKT». forvaltningsdatabasen.sikt.no. Besøkt 27. august 2024. 
13. Årstallet er usikkert. Hun er i hvert fall medlem i 2008, iflg kilden
14. N.N. (2016). Ti år med miljøforskning : sluttrapport for norsk miljøforskning mot 2015 (2007–2015 (PDF). Oslo. s. 33. ISBN 978-82-12- 03518-8. 
15. Skogheim, Ragnhild; Skålnes, Sigrid; Ruud, Marit Ekne (2007). Evaluering av Norsk Kulturminnefond. NIBR. ISBN 8270716685. 
16. «Markerud gaard». midlertidig_dcc3d6ce.lag247.no. Besøkt 27. august 2024. 
17. Tveøy, Kari (30. august 2006). «Dager med murstein og sopp». Varingen: 14–15. 
18. Hakadal, Margret Lie Wessel, leder av Fortidsminneforeningen Nittedal og (24. august 2024). «– Så utrolig fortjent!». Varingen (på norsk). Besøkt 27. august 2024. 
19. N.N. (2020). Velkommen til Markerud Aktivitetshus. Nittedal kommune.