Hun ble født på gården Lofthus i Vinje i Telemark og var datter av Magnhild Høgetveit og Aslak Lofthus. Magnhild var kjent for sine rosemønster og var en av pådriverne i utviklingen av dagens Vest-Telemarksbunad. Bestefaren til Anne, Bjørn Lofthus, var også kjent for sine roser, og flere av hans kniver med graverte rosemønster i sølvbeslaget er i dag utstilt ved Vest-Telemark museum.[1]
Multikunstneren Øystein Vesaas, onkelen til Tarjei Vesaas, flyttet til Lofthus i 1943 og bodde der fram til midten av 50-tallet. Det var i denne tiden han samlet inn stoffet til boken Rosemaling i Telemark. Han ble en inspirasjonskilde for Anne. Gården Lofthus var i denne perioden et samlingspunkt for flere kjente kunstnere, og både Henrik Sørensen og Harald Kihle var blant de faste gjestene.
Utdannelse og kunstnerliv
Framhaldsskole, Korrespondansekurs i saum og tilskjæring, sykurs.
1950 – 1951 Musikk- og korlederlinjen ved Romerike Folkehøgskole
1954 – 1958 Keramikklinjen på SHKS (Statens Håndverk- og Kunstindustriskole) i Oslo
1958 – 1959 Arbeid hos Jens von der Lippe, hennes tidligere lærer ved SHKS.
1959 – 1963 Designer på Stavangerflint (1959 - 1963)
1963 – 1964 Elev på SSTL (Statens Sløyd- og Tegnelærerskole), Notodden
1964 – 1965 På turne i USA med tre andre folkedansere (The Vikings) på oppdrag av Noregs Ungdomslag.
1965 – 1966 Arbeid på keramikkverkstaden hos Michael Crosby Jones (svigersønn av Tarjei Vesaas), på Midtbø i Vinje
1966 – 1967 Formingslærer ved Sund Folkehøgskole. Var med og innførte keramikk i formingsundervisningen.
Stavangerflint
Hun var ansatt ved Stavangerflint 1959–1963, hvor hun var et sentralt medlem av bedriftens kunstneriske stab under ledelse av Kåre Berven Fjeldsaa. For Stavangerflint laget hun dekorer til serviser, anledningsartikler, dekorserier og suvenirer. Blant hennes mest kjente servisdekorer er «Tiril», «Vinge» og barneserviset «Du som metter liten fugl». Dekorseriene «Stolt Margit» og «Folklore» består av fat og krus hvor Lofthus hentet inspirasjon fra Telemarks kulturarv. Anne Lofthus laget dekorer til en lang rekke suvenirplatter for steder i Norge og i utlandet. Hennes tegnestil er ofte lett gjenkjennelig gjennom referanser til norsk folkekunst.
Fra 1967
Fra 1967, etter å ha giftet seg med lærer og gardbruker Torbjørn Valla og bosatt seg i på Korgen i Hemnes kommune, drev hun produksjon fra eget keramikkverksted. Hun arbeidet i perioder som formingslærer ved Korgen Sentralskole. Hun tegnet også kommunevåpenet i Hemnes kommune (godkjent i Statsråd 4. april 1986),[2] og hadde eget keramikkverksted på småbruket Solheim på Valla. Utstilling av keramikk ved Mjonøy Handverk og Kultursenter i Vinje (juni 1994). Hun produserte også en del premier og suvenirer på bestilling. Hun lagde i flere år Hemnes kommunes Kulturpris. Hun var aktiv kunstner fram til midten av 90-tallet og døde den 6. oktober2003 etter flere år med Alzheimers sykdom.