Anne Corfitzdatter Hardenberg (født ca. 1539, død 15. februar 1589 på Bregentved) var en dansk adel- og hoffdame, kjent for å ha vært kong Frederik IIs ungdomsforelskelse.
Hun var datter av Corfitz Eriksen Hardenberg til Skjoldemose og Mette Christiernsdatter Skram. Hennes farbror var Eiler Hardenberg, som var daværende prins Frederiks hoffmester på Malmøhus. I 1557 nevnes Anne blant dronning Dorotheas jomfruer, en stilling hun besatt til dronningens død i oktober 1571. Hun hadde brevvekslet med prins Frederiks søster, kurfyrstinne Anna av Sachsen, samt med sin gode venninne Birgitte Gøye.[3]
I 1558 bad dronning Dorothea sin sønn Frederik om ikke å hindre frøken Hardenbergs lykke. Oppfordringen kunne tyde på at planene om giftemål med Oluf Mouritzen Krognos var nært forestående. Frederik hadde vist begeistring for Anne, men skal i den umiddelbare tid etter tronbestigelsen i 1559, ha vært innstillet på å etterkomme familiens ønske om et fyrstelig ekteskap. Giftemålet med Krognos lot derimot vente på seg, og i 1569 fremgår det av et brev fra Frederik til fasteren Elisabeth av Mecklenburg, at han hadde i sinne å gifte seg med en dansk adelsdame.
Han oppga dog foretagendet, da det vakte motstand i vide kretser. I 1571 blir kongen i stedet trolovet med sin kusine Sophie av Mecklenburg, og igjen knyttes forbindelsen mellom Anne og beileren Krognos. Bryllupet fant sted den 11. januar 1573 i København, men kun et halvt år senere døde Krognos. Anne tilbragte sin enkestand på Bregentved, som husbonden hadde tilsagt henne på livstid. Selv døde hun 15. februar 1589, og ble begravet ved sin manns side i Sankt Bendts Kirke i Ringsted.[4]
Anne skal ha vært musikalsk og ha gledet enkedronningen med sitt spill. Hennes håndarbeider var etterspurte, blant andre av kurfyrstinne Anna. Hennes brev er preget av melankoli og religiøsitet.[3]
