Anna Opedal var blind etter en koppeinfeksjon i barndommen. I mange år tjente hun i prestegarden hos prost Niels Hertzberg i Ullensvang. På sine eldre dager bodde hun hos en søster, og mottok understøttelse av sognet. Hun var kjent i lokalmiljøet som en uvanlig pålitelig kilde til eventyr, sagn og folkeviser.
På sin innsamlingsferd til Hardanger sommeren 1846 traff Jørgen Moe Blind-Anna, og skrev ned en del stoff etter henne. Hun gjorde et sterkt inntrykk på Moe, som i 1850 skrev et lyrisk portrett av henne. Han ser i henne en personifisering av folkets dype, poetiske dikteråre. Han skildrer også hvordan hun kunne trollbinde en stor skare av barn med eventyra sine.
Referanser
^Bergo, Jørgen (1974). De klarsynte. Vikersund: Modum-trykk. s. 171–175.
