Hun vokste opp i Lancashire i en velstående familie, med en far som ledet ulike bomullsspinnerier i egnen. Hun var elev ved Heatherley School of Fine Art, og reiste i Europa sammen med moren før hun i 1911 bosatte seg i Coventry sammen med broren Walter som var lege. I 1915 sluttet søsteren Amy seg til husholdningen, og de tre ugifte søsknene holdt siden sammen.[10] Hun hadde få nære venner utenfor familien[11], men engasjerte seg i veldedighetsarbeid[12].
Navnet skal uttales Brazzle[8][10]. Hun utga selvbiografien My own schooldays i 1926. Hennes egen samling av barnelitteratur fra 1800-tallet eies av Coventry bibliotek[10].
Bøker
Hennes første bokutgivelse var A terrible tomboy (1904), men det var de to følgende bøkene – The fortunes of Phillipa (1906) og The Third Class at Miss Kaye's (1908) – som utgjorde gjennombruddet og etableringen av den sjangeren som skulle bli hennes. Boken om Philippa var delvis basert på morens erfaringer i en viktoriansk kostskole omkring 1850.
Selv om Brazil ikke oppfant internatskolefortellingen, blir hun kreditert for å ha gitt den mange av de trekkene og elementene som preget sjangeren. Hennes skoler er ofte forholdsvis små, med om lag 40-50 elever, og har et herskapelig husvære og en pittoresk beliggenhet. Elevene er tidlig i tenårene, og utvikler sin egen kultur og ethos. Elementer som idrettskonkurranser, nattlige fester og avslutningskonserter er vanlig. I motsetning til mange av sine etterfølgere i sjangeren, hadde ikke Brazil noen gjennomgående hovedpersoner eller fast skole som hun la handlingen til.
Bøkene ble etter hvert preget av en frisk og selvstendig jenterolle, med innslag av slang, lagidrett, skildringer av vennskap og en feminin variant av den britiske Stiff upper lip: «brace up and be sporty» og «turn off the waterworks»[13]. Hennes første bøker var preget av viktoriatidens verdier, men i hennes senere bøker kan det påvises en liberalisering av verdier og kvinnerollen. Samtidig ble bøkene mer og mer formelpreget med årene[9].
I tillegg til de 49 pikeromanene, hvorav 46 fra kostskolemiljø, skrev hun om lag 70 noveller til ungdomstidsskrift som Girl's Own Paper og Our School Magazine[12], både før og etter bokdebuten. Hun utga også noen ungdomsdrama i 1899[13].
På norsk finnes bare Pensjonatskolen på herregården (1928, opprinnelig The Manor House School 1910).
Referanser
^abA historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
^Autorités BnF, BNF-ID 109384084[Hentet fra Wikidata]
^FemBio-Datenbank, FemBio-ID 4195, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abSocial Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65c572v, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Who's Who, Who's Who UK-ID U222982[Hentet fra Wikidata]
^abOxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 32050[Hentet fra Wikidata]