Andreas Nordvi var sønn av handelsmannen Christian Andersen Nordvi (1779–1839) på Mortensnes i Finnmark og Anne Sophie Lidemark (død 1854). I 1830 ble han sendt til prost P. W. Deinboll i Løten og bodde fra 1832 i pensjon hos N. B. Krarup i København for å forberede seg til videre studier. I København begynte han å studere zoologi og arkeologi under veiledning av professor Japetus Steenstrup, men måtte avbryte studiene i 1840 for å overta familieforretningen etter farens død. Han fortsatte de vitenskapelige studiene i Finnmark og under et opphold i København 1845–1847.
I Finnmark utførte Nordvi på egen hånd utgravninger av samiske gravplasser og samlet opplysninger om samiske skikker. Nordvi solgte samiske skjeletter og hodeskaller til flere store samlinger i utlandet. Han var medlem av flere vitenskapelige selskaper, blant annet Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, og mottok i 1855 Det kongelige danske Videnskabers Selskabs sølvmedalje. Nordvi var i 1859 og 1860 også ordfører i Nesseby.[3] I 1870-årene tapte han store verdier og måtte selge Mortensnes i 1877. Han flyttet til Kristiania, hvor han levde i små kår. Blant annet var han kontrollør ved universitetets oldsakssamling. Samlingene hans ble solgt sammen med forretningen, men enkelte gjenstander ble overdratt til universitetets etnografiske museum. Han skrev enkelte artikler om finnmarkske forhold i vitenskapelige tidsskrifter og i Illustreret Tidende, Ny illustreret Tidende og Illustreret Nyhedsblad.
