Tirol hadde i 1805 blitt okkupert av Bayern som Napoleons belønning for at Bayern hadde deltatt på Frankrikes side i den tredje koalisjonskrig mot Østerrike. De bayerske okkupantene var ikke særlig velkomne i Tirol, spesielt etter at de innskrenket religionsfriheten med josefinistiske lovendringer, og prøvde å tvangsrekrutterte tyrolske menn til den bayerske armé. Dette førte i 1809 til en motstandskamp, hvis deltagere valgte Andreas Hofer som leder. Sammen med blant andre bonden Josef Speckbacher, munken Joachim Haspinger og verten Peter Mayr organiserte han den tyrolske hjemmefronts angrep mot okkupantmakten, som fikk hjelp av saksiske og fremfor alt franske tropper under marskalk Lefebvre. I en rekke kamper, bl.a. de tre «slagene ved Bergisel» (12. april, 29. mai og 13. august 1809), klarte tirolerne å befri landet sitt – med moralsk, men uten militær støtte fra Østerrikes erkehertugFrans II.
Etter seieren ble Hofer av Frans II innsatt som tyrolsk kommandant og residerte i hoffborgen i Innsbruck. Tirol ble imidlertid etter Østerrikes nederlag i den femte koalisjonskrig ved freden i Schönbrunn14. oktober samme år på nytt slått til Bayern. Napoleon ga umiddelbart ordre om en ny okkupasjon. Denne resulterte den 1. november 1809 i det fjerde slaget ved Bergisel, som tirolerne tapte.
Hofer flyktet etter dette til Passeiertal, hvor han gjemte seg på en seter. Han ble imidlertid tidlig i 1810 forrådt, arrestert og bragt til Mantova, der han ble stilt for krigsretten og dømt til døden. Napoleon hadde personlig «bestilt» denne dødsdommen. Den 20. februar 1810 ble Andreas Hofer skutt. Hans grav ligger siden 1823 i Innsbrucks hoffkirke.
