Han er sønn av Rosemarie og Willy Gursky (1921-2016). Både hans far og bestefar var reklamefotografer. Willy Gursky drev siden 1949 et studio i Leipzig, og i 1955 flyktet familien fra DDR og slo seg ned i Düsseldorf.[13]
Gursky studerte fra 1978 til 1981 ved Universität-Gesamthochschule Essen i visuell kommunikasjon under Michael Schmidt. Å kunne følge undervisningen til Otto Steiner, var en vesentlig grunn til at Gursky valgte dette studiestedet. Han opplevde riktignok Steinert bare i noen få forelesninger, da han døde kort tid etter at Gursky hadde startet studiet.[14] Dette ble etterfulgt av et studium ved kunstakademiet i Düsseldorf under Bernd Becher, som han var mesterelev hos fra 1985. Han avsluttet studiene i 1987. Andreas Gursky tilhører - sammen med de andre profilerte tyske fotografene Axel Hütte, Jörg Sasse, Thomas Struth, Candida Höfer og Thomas Ruff - gruppen av Becher-elever, som var med å prege begrepet Düsseldorfer Photoschule.
Fra 1995 til 2007 var han og fotografen Nina Pohl gift, De skapte også et felles verk sammen: Untitled V (1997). Dette arbeidet ble 6. februar 2002 solgt hos Christie's i London for £432,750.[15]
Sommersemesteret[16] 2010 ble Gursky utnevnt til professor i "Fri kunst" på Düsseldorf kunstakademi. I 2012 ble han utnevnt til medlem av Nordrhein-Westfälische Akademie der Wissenschaften und der Künste.
Generelt om verkene
Andreas Gursky begynte sitt kunstneriske arbeid med bilder i små formater, men gikk mot slutten av 1980-tallet over til store, og startet i begynnelsen av 1990-tallet med digital bilderedigering. Umiskjennelig er påvirkningen av Bernd og Hilla Becher'sdokumentariske praksis. Gursky arbeider som hans lærere konseptuelt, men i motsetning til dem, benytter han fremfor alt sitt storformatkamera til å inkludere en rekke elementer i sine bilder. Han har fotografert blant annet landskap, arkitektur og interiør. Gursky fotograferer i farge, og arbeider inngående med denne i komposisjonen av bildene, og oppnår ved hjelp av digital bildebehandling en høy presisjon i det han tar bilde av. Slik skaper han kunstige effekter som er basert på montasje ved å benytte mange eksponeringer.
Virkelighten kan bare fremstilles ved å konstruere den.[17]
Andreas Gursky
Montasje i Gurskys verker
I et intervju i 1998 sammenligner Gursky sine arbeider med maleriet: "Det ville kanskje være interessant for dere kunsthistorikere å finne ut hvorfor en i kunsthistorieamatør som jeg, allikevel benytter dette formspråket."[18] Hans selvforståelse som fotograf og maler blir enda mer tydelig da han i 1992, tydelig begynner å bearbeide bilder digitalt i montasjer. Eksempelvis forener Gursky i verket Montparnasse (1993) alle mulighetene digital fotografering muliggjør: ornamental struktur, menneskemasser, homogene overflater. Et slikt verk i flere lag er for stort til å bli fotografert i en eksponering. Gursky fotograferte de to delene av huset hver for seg og satte bildene sammen med digitalt verktøy. Et fotomontasje som imponerer med sine flerdelte lag, og formidler til betrakteren en flat, livløs og dekorativ struktur. Ser du derimot nærmere etter i den homogent virkende strukturen, åpner det opp helt nye inntrykk. Man oppdager menneskene, innretninger og aktiviteter bak glasset. Det finner sted ulike hendelser som alle sammen er tatt opp i det samme bildet, og dermed vekker det fotografiet til live. Et senere eksempel på en slik fremgangsmåte er bildet Mayday V fra 2006, som ble til under det årlige Techno-Party Mayday i Dortmund, og Westfalenhalle 1 som får denne hallen til å fremstå som et 18-etasjes tårn.[19]
"Mine bilder er alltid komponert med to sider. De er lesbare fra ekstremt nært hold ned til minste detalj. Fra avstand blir de til megategn."[20]
Med Hanno Rauterbergs ord krever bildenes monumentalitet riktignok at de betraktes på avstand, men samtidig fordrer detaljrikdommen nærhet og intimitet: "Mange av Gursky verk fungerer som et mikroskop: Det som virker kjent og oversiktlig, gir et overraskende og svimlende eget liv når det sees på nært hold."[21]
Gurskys realismekrav
I fotografiet av en Madonna-konsert med tittelen Madonna I forstørret han for eksempel publikum digitalt og oppnår dermed irritasjon over realismen i bildet. Også i serien F1 Boxenstopp (F1 depotstopp), der fire laserutskrifter i stort format av forskjellige depotstopp i Formel 1 er kopiert oppå hverandre, leker Gursky med objektivitet som preget fotografi i lang tid. Alle bilder er overskrevet med montasjer og repetisjoner. Overflatisk sett fremhever Gursky igjen strukturell orden. Alt er ordnet i en streng komposisjon. Ting og rom blir ved hjelp av horisontale linjer tvunget inn i et mønster tvang, og alt synes å være enhetlig. Og allikevel sniker det seg "feil" inn i den serielle gjentakelsen. "Den uhyggelige repetisjonen av, men allikevel ikke helt like deler i et bilde viser [...] til en billedlighet ved fotografiet, at det ikke bare avbilder."[18] Her leker Andreas Gursky med begrepet objektivitet i fotograferiet. Hans åpenbare montasjer viser at det ikke er et "gyldig bilde", ikke en gyldig "fotokopiert" scene. Hans realisme- eller sannhetskrav er at en hendelse har funnet sted, men på hvilken måte denne hendelsen skal fastholdes i et fotografi er svært varierende. "Ethvert krav til sannhet i [mine] bilder er bare mulig i den grad det kan tilfredsstille at en bestemt hendelse har funnet sted her og nå."[18] Gursky viser altså at han ikke hevder at hans bilder innehar en autentisitet eller ekthet. Hans realismekrav til fotografiet er kun "at det har vært noe der." Hans montasjer og bildekomposisjoner tematiserer forholdet mellom væren og overflate (Sein und Schein), sannhet og iscenesettelse, og leder oss til en re-evaluering av det kunstneriske fotografiets rolle i den digitale tidsalder.
Om en mediekritisk prosess hittil har stått i forgrunnen, vender han seg med andre tema kritisk mot forbruk og vareproduksjon (for eksempel med fotografiet av en Prada-skobutikk, der iscenesettelsen av varen selv gir den ikoisk karakter).[22] Alle hans arbeider har spørsmål om det moderne tilfelles, om forbruk, arkitektur, landskapsutforming og populærkultur. Hans distanserte blikk, forsterket av den presisjon storformatkameraet gir, viser samtidig anonymiteten til den moderne eksistens, og utskiftbarheten av områder og steder i det moderne industrisamfunnet.
Priser, utstillinger m.m.
1989: Förderpreis des Landes Nordrhein-Westfalen für Bildende Kunst
1989: 1. Deutscher Photopreis der Landesgirokasse Stuttgart
1991: Renata-Preis
1998: Photographie-Preis der Citibank Private Bank
2003: Wilhelm-Loth-Preis, Darmstadt
2008: Kaiserring der Stadt Goslar
2009: Berliner Bär (B.Z.-Kulturpreis)
En fullstendig oversikt og kontinuerlig oppdatering av verker, utstillinger, utgivelser og bibliografi finnes på Andreas Gurskys eget nettsted.
Kunstmarkedet
Andreas Gurskys fotografier når toppriser på det internasjonale kunstmarkedet. Hans fotografi Rhein II (1999) ble solgt for $4 338 500 i 2011 på Christie's i New York, og ble dermed verdens dyreste solgte fotografi.[23][24] Flere andre av Gurskys fotografier har også blitt solgt til høye priser: Chicago board of Trade III, £2 154 500 i 2013[25] og 99 Cent II Diptychon (2001), £1 700 000 i 2007,[26] begge på Sotheby's i London, og Untitled VI., $1 986 500 i 2012[27] og Rhein I, $1 805 000, i 2014[28], begge på Sotheby's i New York.
Gurskys arbeider befinner seg i utallige internasjonale museer og private samlinger. Han blir representert av galleriene Sprüth Magers (Berlin, London og Los Angeles), White Cube (London og Hongkong) og Gagosian Gallery (New York).
Andreas Gursky. Stiftung Museum Kunst Palast, Düsseldorf, tekster av Beat Wismer, Hans Irrek og John Yau. Steil 2012.
Andreas Gursky i Louisiana. Tekster av Poul Erik Tojner og Frederik Stjernfelt, Hatje Cantz 2012.
Andreas Gursky. Tekster av Norman Bryson og Werner Spies. Rizzoli 2010.
Martin Henschel (red.): Andreas Gursky. Andreas Gursky. Werke works 80-08. Utstillingskatalog, Kunstmuseen Krefeld, Moderna Museet i Stockholm, Vancouver Art Gallery. Ostfildern 2008.
Beate Söntgen: Am Rande des Ereignisses. Das Nachleben des 19. Jahrhunderts in Andreas Gurskys Serie F1 Boxenstopp. I: Kunstmuseum Basel, Andreas Gursky. Hatje Cantz Verlag, Ostfildern, 2007.
Thomas Webski (red.): Andreas Gursky – Ausstellung Andreas Gursky im Haus der Kunst, München, 17. Februar bis 13. Mai 2007. Publisert av Snoeck Verlagsgesellschaft, 2007.
Kunstmuseum Basel (red.): Andreas Gursky. Hatje Cantz Verlag, Ostfoldern 2007.
Christiane Hoffmans: Kunst im deutschen Vereinsheim. Andreas Gursky und Claus Föttinger richten in der Düsseldorfer Galerie Sies + Höke eine WM-Bar ein. I: Welt am Sonntag, 11. juni 2006. (Besøkt 5. nov. 2017, tysk.)
Bienal de São Paulo, Andreas Gursky, 'Traveling Eye – An Encyclopedia of the modern Metropolis'. Essay av Hans Irrek. São Paulo 2002.
Peter Galassi: Andreas Gursky utstilling, Andreas Gursky på Museum of Modern Art, New York, 4. Mars til 15. Mai 2001.
Gloria Moure (red.): Architecture without Shadow. Andreas Gursky-essay Shakespeare Stage av Hans Irrek, Poligrafia, Barcelona 2000.
Anette Hüsch: 'Schrecklich schön. Zum Verhältnis von Körper, Material und Bild in der Post-Photographie.' I: Beiträge zu Kunst und Medientheorie. Projekte und Forschungen an der Hochschule für Gestaltung Karlsruhe. Hans Synge, Ulrich Schulze (red.). Hatje Cantz Verlag, Ostfildern 2000.
Marie Luise Spring (red.): Andreas Gursky. Fotografien 1984 bis heute. Utstillingskatalog, Kunsthalle Düsseldorf. München, 1998.
^Semesterinndelingen på universitet og høgskoler i Tyskland er delt inn i sommer (starter i april og med sommerferie fra midten/slutten av juli) og vinter (starter i oktober, med 2-3 ukers juleferie desember - januar og vinterfeire i februar), og ikke vår og høst som i Norge.
^abcSöntgen, Beate (2007). Am Rande des Ereignisses. Das Nachleben des 19. Jahrhunderts in Andreas Gurskys Serie F1 Boxenstopp. I: Kunstmuseum Basel, Beate Söntgen, Nina Zimmer (red.): Andreas Gursky. 3. opplag. Ostfildern: Hatje Cantz Verlag. ISBN978-3-7757-2019-9.
^Heine, Florian (2009). Mit den Augen der Maler: Schauplätze der Kunst neu entdeckt. München: Bucher. ISBN978-3-7658-1612-3.
^Frank Nicolaus. Andreas Gursky: Reporter des Weltgeistes.
^Williams-Wynn, Christopher (2016-01-02). Images of Equivalence: Exchange-Value in Andreas Gursky’s Photographs and Production Method. I: Photography and Culture. Bind 9, Nr. 1. s. 23–24.
