Liten elv i AmazonasregnskogenAmazonas-biomet ( i hvitt) og nedbørfelt (i lyseblått)
Amazonasregnskogen er verdens største regnskog og ligger i Sør-Amerika. Området er på 5,5 millioner km². Ifølge World Wildlife Fund er halvparten av jordas regnskog å finne i Amazonas.[3]
Amazonas har et stort artsmangfold. Bare i brasiliansk Amazonas finnes en sjettedel av hele klodens registrerte plante-, fiske-, fugle- og dyrearter. Frem til nå[når?] er om lag 40 000 plantearter, 3 000 fiskeslag, 1 294 fuglearter, 429 arter pattedyr, 428 amfibiearter og 378 reptilarter blitt vitenskapelig klassifisert i regionen. Imidlertid fører rovdrift til at det årlig forsvinner et ukjent antall plante- og dyrearter. Mange av disse er fremdeles ikke vitenskapelig registrert. Forholdene for de over 400 urfolksgruppene blir stadig vanskeligere.
Flora og fauna
Amazonas er verdens største elvesystem. Amazonas, med sine 650 mil, er ikke verdens lengste, men i vannføring er Amazonas suverent størst. Elva drenerer en tredjedel av hele Sør-Amerika, og har ved utløpet en vannføring som tilsvarer en femtedel av alt ferskvann som føres ut i verdenshavene. Med tusenvis av bielver danner Amazonas et nettverk av vann med et imponerende liv. I brasiliansk Amazonas er det oppdaget 2 657 fiskearter, noe som tilsvarer 11 prosent av alle registrerte fiskearter i verden, og stadig oppdages det nye.
Amazonasbassenget domineres av tropisk regnskog. Det varme og fuktige klimaet gir grunnlag for en svært variert vegetasjon. Bare i brasiliansk Amazonas er det påvist over 55 000 frøbærende planter. Det tilsvarer 22 prosent av verdens registrerte plantearter. Klimaet er én årsak til mangfoldet i Amazonas, en annen er at regnskogen er et svært gammelt økosystem. Regnskogen i Amazonas har utviklet seg uavbrutt i 15 millioner år. Det resulterer i at hver plante finner sin nisje tilpasset små variasjoner i temperatur, lys, fuktighet, vind og så videre. De spesialiserer seg også med hensyn til andre planter og dyr.
Det er et svært rikt dyreliv i Amazonas. Det er registrert 502 forskjellige pattedyr, 1 294 fugler og over 600 amfibier i brasiliansk Amazonas, noe som tilsvarer respektivt 11, 17 og 15 prosent av verdens katalogiserte arter. Siden næringsstoffene i regnskogen hovedsakelig er bundet i vegetasjonen, og ikke i jordsmonnet som i Norge, lever mange av dyrene i trærne heller enn på bakken. Ett eksempel er dovendyret som tilbringer mesteparten av livet opp ned i tretoppene.
Urfolkene i Amazonas
I dag finnes det mellom 400 og 500 ulike urfolk i Amazonas, fordelt på alle de ni landene som regnskogen strekker seg over. Til sammen dreier det seg om en befolkning på mellom 500 000 og 1 million mennesker. Alle disse folkene har sine særegne kulturer og samfunnsorganisering, og snakker omtrent 300 ulike språk.
I dag bor de fleste urfolkene i Amazonas langs sideelvene i små samfunn der størrelsen varierer fra én eneste familie og opp til noen hundre medlemmer. Ved erobringen av Sør-Amerika fantes det store og tett befolkede byer langs hovedelvene i Amazonas. Byene hadde forbindelser med hverandre, og til sammen utgjorde de komplekse samfunn med egne hierarkier som omfattet «aristokrater», «krigere», «slaver» og krigsfanger. Disse høvdingdømmene ble raskt ødelagt av den europeiske overmakten. 100 år etter europeernes ankomst til Amazonas var 90 prosent av urbefolkningen utryddet.
Avskoging
Omtrent 20 % av regnskogen i brasilianske Amazonas er blitt borte i perioden fra 1970-tallet til 2020. Rundt 800 000 kvadratkilometer av de opprinnelige fire millioner er forsvunnet på grunn av skoghogst, landbruk, gruvedrift, veier, demninger og annen infrastruktur. Det tapte området tilsvarer Tyrkias samlede flateinnhold.[4]
Ifølge Coalizão Brasil Clima, Florestas e Agricultura (Brasils koalisjon for klima, skog og landbruk), som omfatter rundt 200 nasjonale og internasjonale organisasjoner, forskningsinstitusjoner og selskaper, foregår rundt 90 % av avskogingen i landet ulovlig.[5]
I 2015 ble det reist et 325 meter høyt observasjonstårn, ATTO, for å studere klima og foreta målinger av atmosfæren.[6]
Skogbranner
Nøyaktighet: Det er kommet påstander fra Fakta.no om at brannene i 2019 ikke er uvanlig mange
GOESEasts opptak fra utkanten av Amazonas' regnskog. Rydning av land for å øke landbruksareale forårsaket branner i Bolivia og Brasil 4. august 2019NASAs satellittbilde viser noe av omfanget av brannene i 2019.Landbruksbranner syd i delstaten Pará
Det brasilianske romforskningssenteret INPE registrerte 75 336 branner i amazonasregnskogen fra januar til 23. august 2019, hvorav over 20 000 i august alene. Det utgjør en økning på 83–85 % siden 2018.[10][11][12][13] Ifølge NASA forekommer brannene oftest i tørre perioder som for eksempel september. NASAs statistikk viser at brannaktiviteten i Amazonasbekkenet er lavere enn gjennomsnittet totalt de siste 15 årene per 2019, men høyere i selve Amazonasregnskogen og i delstaten Rondônia.[14][15][16] Her lå antallet branner i 2019 på rundt 190 % prosent av normalnivået.[10]
Brannene har vakt global bekymring; blant annet betegnet Frankrikes president Emmanuel Macron dem som «internasjonal krise».[17]
Ifølge målinger som er foretatt av NASAs overvåkningssatellitter[18] lå antallet branner langs hele Amazonas – som omfatter Brasil, Peru, Colombia og flere andre land – på et nivå som er normalt for årstiden; imidlertid lå det over gjennomsnittet i delstatene Amazonas og Rondônia.
Det er antatt at rundt 9 000 kvadratkilometer skog er gått tapt i 2019.[19]
Det er blitt hevdet av det kan ta rundt hundre år før de nedbrente skogområdene finner tilbake til sin opprinnelige tilstand.[20]
Brasilianske myndigheter kunngjorde 24. august 2019 at de ville sette inn opptil 440 000 militære tropper for å bekjempe brannene. De fire delstatene Roraima, Rondônia, Tocantins og Pará søkte om føderale midler til brannslukning.[21] Regjeringen hadde tidligere avslått internasjonal assistanse i brannslukningen, men godtok et tilbud fra G7-landene i utgangen av august.[19]
«Verdens lunger»
En populær myte er at regnskogen i Amazonas produserer 20 % av verdens oksygen. Denne myten har videre fostret slagord som at regnskogen er «verdens lunger», og at hele kloden er avhengig av dens okygenproduksjon. I virkeligheten har regnskogen ingen stor nettoproduksjon av oksygen. Den forbruker omtrent like mye oksygen som den produserer.[22][23]
.jpg)
