PROFILBARU.COM

Alvøen er et gårdsnavn og stedsnavn i Laksevåg bydel i Bergen. Alvøen er et av landets eldste og best bevarte industristeder og har fabrikk-bygninger, Alvøen hovedbygning og et førtitalls små og velholdte arbeiderboliger fra 1800-tallet. Alvøen skole ligger i området.

Alvøen ligger ved Vatlestraumen helt vest i Bergen kommune, der lasteskipet MS «Rocknes» gikk på grunn og kantret i januar 2004. Havaristen ble slept til Alvøen, stabilisert og delvis undersøkt, før den ble tatt til CCB-basen ved Ågotnes på Sotra for videre undersøkelser og snuoperasjon.

Alvøen grunnkrets i Bergen kommune hadde 683 innbyggere 1. januar 2012, et landareal på 2,78 km² og 0,81 km² ferskvann.

Navnet Alvøen er bergens form av Alvøyna og kommer av gammelnorsk "alfr" i betydningen grus.^[1]

Historie

Alvøen hovedbygning
Foto: Nina Aldin Thune

Porselenskammeret
Foto: Nina Aldin Thune

Idyllisk småhusbebyggelse i Alvøen.
Foto: Kristian Hellesund

I 1626 ble det ble startet både kruttmølle og kornmølle på stedet. Senere ble det satt i gang produksjon av salpeter, linolje og «forkaker» (dyrefôr en fikk fra å presse olje ut fra restprodukter fra planter eller dyr), «valketøy» og papir. Der har også vært skipsverft i den lune Alvøpollen.

Kruttverket, som var ryggraden i lokalsamfunnet, ble nedlagt i 1880-årene etter at dynamitten var oppfunnet

I 1983 ble arbeiderhusene regulert som verneverdig spesialområde. Papirfabrikken eide dem inntil 1981, men de er nå blitt for det meste til tidligere ansatte og deres etterkommere. De fleste av husene er i dag restaurert.

Alvøens Papirfabrik AS

Alvøen Papirfabrikk
Foto: Nina Aldin Thune

Etter at Alvøens Papirfabrik AS hadde produsert papir i Alvøen siden 1797, stanset papirmaskinene for godt i 1981. Fabrikken var da landets eldste papirfabrikk. Alvøen var kjent for å levere høyeste kvalitets finpapir til dokumenter, protokoller, traktatpapir, sjekker, og ikke minst seddelpapir til Norges Bank. En av Alvøens to papirmaskiner finnes i dag på Norsk Teknisk Museum

Alvøens finpapir og «bøttepost 1797» leveres fortsatt til norske kunder. Fra 1981 av produseres spesialitetene etter avtale på en hollandsk papirfabrikk.

Fabrikkbygningene skriver seg fra ulike tider i denne 350 år lange industrihistorien. De eldste er smien med tykke, kalkede steinmurer, og kontorbygningen fra ca. 1730 som i dag er en interiørbutikk. «Snekkeriet» eller «hengeriet» var opprinnelig et papirtørkehus.

Alvøen Gamle Mølle AS er en direkte fortsettelse av Alvøens Papirfabrik AS, og skiftet til dette navnet i 1998.

Aksjeselskapets formål i dag er å drive eiendommen i Alvøen best mulig innenfor eksisterende rammer, og så langt som mulig å restaurere og oppgradere industribygningene slik at disse tilpasses moderne behov for leietakere.

Selskapet har vannrettighetene for Småvatnet («Småvannet») og Storavatnet («Storevannet») etter en avtale som stammer fra 1883. I 1799 anla fabrikken de første stemmer eller demninger i de to innsjøer for å øke kapasiteten. I dag er årlig normalt tilsig ca. 9 mill. m3, og vannet benyttes i hovedsak til smoltoppdrett i regi av Firda Settefisk Alvøen AS som leier lokaler fra Alvøen Gamle Mølle AS.

Alvøen hovedbygning

Alvøen hovedbygning er det staselige direktørhuset og ble åpnet som museum i 1983, i regi av Vestlandske kunstindustrimuseum, men er i dag administrert av Bymuseet i Bergen. Bygningen ble oppført på 1790-tallet og fikk sin nåværende form etter en ombygning i 1830. I 1931-32 ble det utvidet og modernisert. Huset har vært fredet siden 1923.

Huset har en rekke gjenstander etter familien Fasmer som har eid Alvøen siden 1744 og bygget opp bedriftene. Her finnes møbler fra 1700- og 1800-tallet, et porselenskammer med kinesisk porselen, franske landskapstapeter med jaktscener og en rekke andre gjenstander.

Siden 1999 har det blitt arrangert sommerkonserter på plenen ved Alvøen hovedbygning.

Alvøen ferjekai

På Alvøen er det en ferjekai som ble nedlagt i 1996 da Bjorøytunnelen åpnet og sambandet Alvøen-Bjorøyhavn ble nedlagt. Herfra gikk det også ferje til Brattholmen på Sotra frem til 1972 da Sotrabrua åpnet.