Lite er kjent om Mudarras tidlige liv, men i innledningen til sin Tres libros de música… skriver han at han vokste opp i huset til den tredje og fjerde hertug av Infantado, Diego Hurtada de Mendoza (1461–1531) og Iñigo López de Mendoza (1493–1566) i Guadalajara. Det er rimelig å gå ut fra at Mudarra fikk musikkutdanningen under deres tjeneste. Som ledsager for den fjerde hertug av Infantado var Mudarra sannsynligvis tilstede ved kroningen av Karl V i 1530. Etter hjemkomsten til Spania ble han presteviet og 18. oktober 1546 utnevnt til kannik ved katedralen i Sevilla. Her ble han resten av sitt liv, og i disse 34 årene fikk han stor betydning for byens musikkliv.
Til oppgavene i katedralen hørte ledelse av alle musikkaktivitetene, som ansettelse av musikere, innkjøp av og overoppsyn med installasjonen av nytt orgel og tett samarbeid med komponisten Francisco Guerrero (1528–1599) ved de mange byfestene. I tråd med Mudarras siste vilje ble hans betydelige formue delt ut til Sevillas fattige etter hans død.
Verk og betydning
Tittelsiden til Tres libros de música en cifra para vihuela (Sevilla, 1546)
I selskap med Luis de Milán (1500–1561), Enríquez de Valderrábano (1500–1557), Esteban Daza (1537–1591), Diego Pisador (1510–1557), Miguel de Fuenllana (1500–1579) og Luis de Narváez er Mudarra en av syv spanske vihuelistene fra 1500-tallet som fikk stor betydning for utviklingen av instrumental- og vokalmusikken i lang tid framover. Mudarra skrev en mengde verk for vihuela og firekors gitar som er bevart i samlingen Tres libros de música en cifras para vihuela (Sevilla 7. desember 1546). Samlingen består av 44 stykker for vihuela solo, 26 for vihuela og sangstemme, seks for gitar solo og et stykke for gitar og orgel eller harpe. Gitaren var på Mudarras tid en relativt ny videreutvikling av vihuelaen, og de seks gitarstykkene er de tidligste publiserte for instrumentet som er bevart. I tillegg til Mudarras egne komposisjoner inneholder samlingen bearbeidelser av andre renessansekomponisters verk, som Josquin des Prez (1452–1521), Nicolas Gombert (1495–1560), Adrian Willaert (1490–1562), Antoine de Févin (1470–1512) og Pedro de Escobar (1468–1535).
Den andre boka i samlingen inneholder flersatsige verk, alle ordnet etter tono. En annen nyskapning i dette verket er ulike tegn for tre forskjellige tempi; langsom medium og hurtig. Komposisjonene er fantasias, variasjoner (deriblant én over La folia), tientos, pavaner, galliarder og sanger. Sangene er romances, canciones, villancicos og sonetter på latin, spansk, og italiensk språk. Av spanske forfattere er Jorge Manrique (Recuerde el alma dormida), Juan Boscán (Claros y frescos ríos), Garcilaso de la Vega (1503–1536) og anonyme diktere (Si por amar, el hombre ser amado; Isabel, perdiste la tu faxa; ¿Qué llantos son aquestos? og andre) representert. Av italienske diktere kan Francesco Petrarca (La vita fugge) og Jacopo Sannazaro (O gelosia d'amanti) nevnes, i tillegg finnes tekster av forfattere fra den romerske antikken: Ovid (Hanc tua Penelope), Horats (Beatus ille) og Vergil (Dulces exuviae). En italiensk påvirkning er påviselig i Mudarras sanger. De hører til de tidligste solosangene med uavhengig instrumentalakkompagnement.
Et unntakstilfelle blant Mudarras instrumentalstykker er Fantasia X, med undertittelen Fantasia que contrahaze la harpa en la manera de Ludovico. Dette folia-inspirerte variasjonsverket imiterer den kromatiske spillestilen til harpisten Ludovico som den gang var en kjent musiker ved det kastillanske hoffet. Fantasia X er Mudarras mest kjente stykke og har vært spilt inn av en rekke musikere.
Litteratur
J. M. Ward: «The vihuela de mano» and Its Music 1536–1576. Avhandling ved New York University 1953
M. Schneider: Un villancico de Alonso de Mudarra procedente de la música popular granadina i Anuario Musical 10, 1955, s, 79-83
R. Stevenson: La música en la Catedral de Sevilla 1478–1606: documentos para su estudio, Madrid 1985
G. Braun: Die spanischen Vihuela-Lieder im 16. Jahrhundert, Avhandling ved Universität Heidelberg 1993
T. Binkley / M. Frenk: Spanish Romances of the Sixteenth Century, Bloomington 1995
John Griffiths: The Vihuela: Performance Practice, Style and Context, i «Lute, Guitar, and Vihuela: Historical Performance and Modern Interpretation», utgitt av V. Coelho, Cambridge 1997, s. 158-179
O. Schöner: Die Vihuela de mano im Spanien des 16. Jahrhunderts, Frankfurt am Main 1999
John Griffiths: «Improvisation and Composition in the Vihuela Songs of Luis Milán and Alonso Mudarra» i Troja 2, 2003, s. 111-131.
^KANTO, KANTO ID 000208161, oppført som Mudarra, Alonso, noin[Hentet fra Wikidata]
^National Library of Portugal, PTBNP-ID 150629[Hentet fra Wikidata]
^Spansk biografisk leksikon, oppført som Mudarra, Alonso, Spanish Biographical Dictionary ID 6483/alonso-mudarra, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 1002830, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
