Det eldste kartet over Trondheim, tegnet av Olof Nauclér i 1658, hvor blant andre Nedre og Øvre allmenning (nr. 3 og 14) er inntegnet.Hagerupallmenningen.
Allmenninger i Trondheim er allmenninger i Midtbyen i Trondheim som både er brukt om tidligere middelalderske gateløp og for åpne plasser mellom bryggerekker i bykjernen og på Bakklandet. Allmenning som begrep har sin opprinnelse fra middelalderen og er for Trondheims del omtalt for første gang gjennom Magnus Lagabøtes bylov fra 1276. Allmenninger i Trondheim fungerte både som torg, møteplasser og ferdselsårer. De fungerte med tiden også som brannhindrende gater, med en større bredde enn øvrige middelalderske gateløp.
Historie
I middelalderen gikk allmenningene i Trondheim på tvers av langstretene og var med på å sikre byens befolkning adkomst til Nidelva med sine bryggehus og havner. Byens allmenninger utgjorde ellers sammen med streter og veiter et sammenfattet gatenett.[1] De fleste av Trondheims allmenninger hadde ikke egennavn i middelalderen, men de ble likevel identifisert gjennom himmelretning eller plassering rundt i byen.[2]
Ved bybrannen i 1598 ble det etablert to allmenninger i Nedre allmenning og Øvre allmenning på 14 favners bredde. Disse var byens bredeste gater og gikk i retning øst-vest. Nedre gikk fra elva i øst og vestover til Moritsveita, mens Øvre lå lenger sør og gikk fra elven vestover til Munkhauggata og Moritsveita. En allmenning som gikk i retning nord-sør var Bredegate, som gikk under navnet Langstrete i middelalderen. Denne gikk fra Domkirkegården i sør og nordover gjennom sentrale deler av byen før den endte opp ved bryggene og fjorden.
Felles for allmenningene som var anlagt som gateløp før bybrannen i 1681 var at de ble regulert bort ved Cicignons byplan. Som følge av denne byplanen, og påfølgende reguleringer etter senere bybranner, ble det anlagt nye åpne plasser i bryggerekker i enden av gater både mot elva og fjorden. Dette var allmenninger som skulle fungere som brannsikring for å forhindre ytterligere spredning hvis det skulle oppstå brann i en del av bryggerekken.[3] Også enkelte gater i Trondheim som ble anlagt som branngater etter bybrannene i 1841 og 1842 kan betraktes som allmenninger.[4]
_(49693667206).jpg)
.jpg)
