Se annet sted for vitenskapsmannen Alf Harbitz (1952–) Alf Harbitz (født 1. januar 1880 i Flekkefjord , død 23. desember 1964 i Oslo ) var en norsk forfatter , lyriker , journalist og oversetter .[ 1]
Han er også kjent som en samfunnskritiker i sin samtid og nestformann i Riksmålsforbundets sentralstyre siden 1929.
Alf utdannet seg ved Kristiania tekniske skole . Som journalist jobbet han for en rekke aviser, blant annet Verdens Gang (1914–17), Aftenposten (1918–19) og var kritiker i Morgenbladet (1920–31). Han var også med på å redigere tidsskriftet Kringsjaa Kristiania mellom 1893 og 1910 .
Familie
Han var sønn av prest Georg Prahl Harbitz (1837–1911) og forfatter Nikoline Dahl (1841–98). Alf giftet seg i 1918[ 2] Rakel Hall (1887–1944), datter av Birger Anneus Hall , og for andre gang i 1945 med Else Dahm (1896–1968),[ 3] [ 4]
Se Harbitz (slekt) for mer om farsslekta
Egne verk
Se digitale utgaver av Harbitz' utgivelser hos Nasjonalbiblioteket Digte , Aschehoug (1905).Gjengjældelse , Aschehoug (1906).Rakels hjem , Steen (1908).Novelletter , Aschehoug (1910).Boken om de menneskelige svakheter , Steenske (1922).Vennerne , Aschehoug (1923).Motgift , Steenske (1927).Bundet , Aschehoug (1930).Blod og blekk , Gyldendal (1934).Mannen fra den annen verden , Gyldendal (1941).Tre komedier om kunst, kapital og kjærlighet , Gyldendal (1946).Skyggen , Gyldendal (1949).Det brenner i natten , Gyldendal (1950).
Oversettelser
Hans mest kjente oversettelser (oversettelsesår i parentes):
Referanser
Eksterne lenker
