Henriksen var sønn av bakermester Nils Andreas Henriksen (1850–1925), og vokste opp i Vardø.
Henriksen arbeidet som trelasthandler og skipsmegler i Arkhangelsk-området i Russland. Hans første kone, Fatima Karbakova (1890–1919), var russisk og likeså var hans andre kone, Anna Dimitrovna Miller (1900–1976). Henriksen opparbeidet seg gjennom en mannsalder i Arkhangelsk et stort nettverk, og etter revolusjonen i 1917 fungerte han en tid som transportleder og befrakter i Arkhangelsk-distriktet.[3]
I 1925 reiste Henriksen til Norge, angivelig til Bergen, i forbindelse med sin fars død. Under oppholdet i Norge fikk han beskjed om at Sovjet ikke ville gi ham innreisetillatelse. Han fikk etter flere måneders forhandlinger reisetillatelse for sin kone og tolv barn til å reise til Bergen.
Han hadde vært velstående men bolsjevikene fratok ham all hans formue. Han forsøkte i mange år å få tilbake deler av sin formue, og ba sågar Stortinget om hjelp.[4][5] I april 1931 bevilget Stortinget ham en forskuddsbetaling i påvente av erstatning fra Sovjet pålydende kroner 5.000. I mars 1942 fikk han ytterligere 2.000 kroner i forskuddsbetaling.[6] Stortinget ble kritisert i pressen for å betale ut forskudd til Henriksen.
27. november 1946 fikk Henriksen audiens hos Kongen.[7]
Henriksen med familie flyttet i 1929 fra Bergen, og bosatte seg så på Stabekk i Bærum hvor han ble boende resten av sitt liv.
