Han arbeidet for den republikanske siden under den spanske borgerkrigen på 1930-tallet. Etter at borgerkrigen var over og republikanerne hadde tapt bestemte han seg for å fortsette sin innsats mot fascismen (og kanskje for kommunismen) og meldte seg frivillig for Rote Kapelle.[3] Han kom i kontakt med Ursula Kuczynski i Sveits og ble radiooperatør for en sovjetisk spionasjeoganisasjon ledet av Alexander Radó. Han var en av de som formidlet informasjon til Moskva fra spionringen Lucy drevet av Rudolf Rössler. I 1943 stengte det sveitsiske politiet ned de fleste spionorganisasjoner i landet, og Foote ble arrestert og satt fengslet en tid.
Etter krigen bodde han omkring to år i Sovjetunionen og sovjetisk sektor i Berlin, før han reiste tilbake til Vesten og utga boka A Handbook for Spies. Han døde i 1956.
Mulig dobbeltagent
Etterretningen fra Lucy-ringen var ofte usannsynlig pålitelig (både rask, rikelig, og nøyaktig), og dette har ført til at enkelte journalister har mistenkt at ringen ikke var dannet av uavhengige frivillige, men var en frontoperasjon for vestlige allierte. I sin posisjon som radiooperatør var Foote en nøkkelperson i informasjonsspredningen og derfor i en posisjon til å vite mye, kanskje mmer enn han tilkjennegjorde i sine memoarer etter krigen. Dette og det faktum at han tilsynelatende hoppet av uten problemer fra Østblokken, har ledet noen til å foreslå at Foote var dobbeltagent for britisk etterretning og en del av en hemmelig etterretningsutveksling mellom Storbritannia og Sovjetunionen.[trenger referanse]
Ifølge ulike kilder[trenger referanse] var Foote dobbeltagent for MI6 (SIS), noe han holdt skjult for Lucy-ringens leder Radó. I slutten av 1944, etter at Radó-nettverket ble brutt opp og medlemmene hadde forlatt Sveits møtte Radó Foote i Paris, og begge ble beordret til å returnere til Moskva umiddelbart. I begynnelsen av januar gikk de to ombord et sovjetisk militærfly, som tok en omvei til Moskva via Egypt grunnet krigen som raste i Sentral-Europa. Da flyet landet for å etterfylle drivstoff i Kairo hoppet Radó av, mens Foote fortsatte alene til Moskva. Sovjeterne utsatte ham for krevende avhør for å avklare eventuelle bånd til britisk etterretning. Foote ble blant annet konfrontert med en melding han hadde sendt i mai 1942, hvor forhørerne hevdet at «den meldingen kostet oss 100 000 mann i Kharkov og resulterte i at tyskerne nådde Stalingrad»[4] Foote forsvarte seg med at han bare hadde formidlet informasjon fra Radó. Russerne sa seg eventuelt fornøyd med Footes svar, og utstyrte ham med falsk identitet som major Granatov for livet videre i Sovjetunionen. Deretter reiste han til Berlin under et nytt navn, Albert Müller, hvor han forsøkte å bygge opp et liv som kunne gjøre ham til en kandidat for spionoperasjoner i Argentina for å forsøke å infiltrere grupper av rømte nazister.
Journalisten, radioreporteren og forfatteren Malcolm Muggeridge, som selv var en MI6-offiser, ble kjent med Foote etter krigen da Foote besøkte Muggeridge regelmessig i hans leilighet i nærheten av Regent's Park, London. Foote hadde nå fått arbeid i landbruks- og fiskeridepartementet, et arbeid han, ifølge Muggeridge, syntes var «veldig kjedelig». Muggeridge var av den oppfatning at Lucy-ringens etterretning bare kunne ha kommet fra Bletchley Park.[5]
I mars 1947, etter at en sovjetisk agent som hadde samarbeidet med britene flyktet til Vesten, hoppet Foote av fra russisk til britisk sektor i Berlin; dette kan tyde på at hans sympatier hele tiden var på britisk side.[6]
Referanser
^England & Wales' nasjonale skifterettsalmanakk (oversikt over testamenter og konkurser), 1858-1966
