I 1845 ble han uteksaminert fra Vilnos teologiske akademi som magister i teologi. I 1847 ble han presteviet. Fra 1845 var han professor ved presteseminaret i Varniai, og fra 1850 dets rektor. I 1853 ble han fjernet fra denne post av russiske myndigheter fordi han ikke underviste på russisk, og ble overført til Vilno (Vilnius). I 1854 ble han assignert til Vilno bispedømme; han ble kapellan ved Vilnos gymnasium og assessor i Vilnos bispedømmekurie.
Fra 1866 virket han i bispedømmet Samogitias kurie i Kaunas (Kaunas). På grunn av mistanke om at han hadde påvirket Valanci,[hvem?] fikk russiske myndigheter forvist ham til Mitava og forbød ham å forlate denne byen, som ligger nær Riga.
I 1875 ble han valgt til administrator av det samogitiske bispedømme. Etter hans påtrykk returnerte russiske myndigheter Den hellige kors' kirke i Kovno til de troende. Han var en inspirator for den litauiske dikter, matematiker og biskop Antanas Baranauskas. Han bidro til å vekke til live den litauiske presse[klargjør] og besørget trykking av religiøs litteratur på litauisk, og klarte å lindre den russiske forfølgelse av katolikker.
I 1883 ble han utnevnt til biskop av Kujawy (Polen), og styrte dette til han trådte tilbake den 15. mars 1902.
Han skrev memoarer, som ikke er blitt publisert.[3]
Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823–1907) *1859[4]
Referanser
^ab oppført som Aleksandras Kazimieras Beresnevičius, www.vle.lt[Hentet fra Wikidata]
^ Sejm-Wielki.pl profil-ID 1.651.15[Hentet fra Wikidata]
^«Aleksandras Kazimieras Beresnevičius». i Visuotinė lietuvių enciklopedija, T. III (Beketeriai-Chakasai). – Vilnius: Mokslo ir enciklopedijų leidybos institutas, 2003. 81 psl.
.jpg)
