Agnellus Matthew Andrew var sønn av Hugh Andrew og Mary, født Burns. Han studerte ved Jesuit College of Garnet Hill og ved University of London. I 1925, i en alder av sytten år, gikk han inn i fransiskanerordenen.[trenger referanse]
Prest
Den 20. februar 1932 ble han presteviet. Han bodde i fransiskanerklosteret i Gorton, nær Manchester. Han ville opprinnelig bli der bare en kort tid, for å få helsen tilbake etter en periode med sykdom, og deretter flytte til Roma. I stedet forble han i Gorton til 1954, og jobbet først som folkemisjonær og retrettprest. På fritiden likte han underholde på gatene i Gorton med produksjoner av Gilbert and Sullivan.[trenger referanse]
I 1939 ble han assisterende kapellan ved University of Manchester. Der ble han til 1942 da han begynte å jobbe i kommunikasjon. Fire år etter ble han katolsk rådgiver for BBC, samtidig som han var involvert i opplæring av ansatte. I 1954 begynte han ved Broadcasting House, BBCs hovedkvarter i en heltidsstilling som katolsk assistent og religiøs kringkastingssjef. På tidspunktet for utnevnelsen erklærte selskapet at det ikke så for seg noen økning i katolskbaserte sendinger. I tillegg til å gi råd var Andrew aktiv som produsent og regissør. Han ble den første katolske presten som dukket opp på britisk fjernsyn og ble en kjent TV-kommentator gjennom sine presentasjoner av begivenheter fra Notre-Dame i Paris og abbediet Tongerlo i Belgia. I 1956 sendte BBC ham til Budapest for å dekke hendelsene under revolusjonen og så den sovjetiske invasjon. Senere samme år dro han med produsent Humphrey Fisher, sønn av erkebiskopen av Canterbury, til en ungarsk flyktningleir nær Wien for en Eurovision-TV-oppkobling. Programmet, Trais Kirchen, viste dramatiske og emosjonelle scener.[trenger referanse]
I 1968 deltok Andrew på åpningen av det nasjonale katolske senter for massemedier (senere katolsk radio- og TV-senter) i Hatch End i Middlesex, en satsning han hadde arbeide hardt for og samlet inn over 125.000 pund for å betale for det nye studioet. Elektroniske medier, sa han tidligere, gir Kirken en effektiv plattform for å formidle sitt budskap til massene. Postadressen til senteret var St Gabriels hus; erkeengelen Gabriel er skytshelgen for telekommunikasjon. Andrew sa: «Gabriel var verdens første herold, og han gjorde et vakkert stykke arbeid med å fortelle de gode nyhetene.» Hatch End ble et verdenssenter for opplæring av geistlige, munker og lekfolk innen telekommunikasjon. Det åttekantede studioet var i stand til å åpne seg inn i et tilstøtende, diamantformet kapell, slik at en TV-kirke kunne dukke opp i løpet av minutter.[trenger referanse]
Denne utnevnelsen gjorde ham til det mest fremtredende britiske medlem av den romerske kurie. Den nye jobben ga ham direkte tilgang til paven, en spesiell fordel for de som, som de fleste journalister, hadde opplevd frustrasjoner ved å håndtere Vatikanet.[trenger referanse]
Emeritering
Den 16. juli 1983 innvilget pave Johannes Paul II hans aldersbetingede avskjedssøknad. Kort tid etter vendte han tilbake til hjemlandet som formann for kommunikasjonskomiteen i Bishops' Conference of England and Wales, en rolle han hadde til sin død.[trenger referanse]
Han døde i London den 19. januar 1987.[1] Han er gravlagt på St Conval's Catholic Cemetery i Barrhead.[2]
