Spanish People's Union National Council of the Movement Opus Dei (supernumerary member of Opus Dei)
Utmerkelser
16 oppføringer
Storkorset av Isabella den katolskes orden (1973)[9] Fyrsten av Asturias' pris for enighet (1996) Storkorset av Alfons X den klokes orden (1971)[10] Storkors av Den sivile fortjenstorden (1969)[11] Gran Cruz de la Orden de Cisneros (1972)[12] Provinsen Ávilas gullmedalje (1981)[13][14] Gran Cross of the Order of James I the Conqueror (2014)[15] Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1995) Storkors av Solordenen Honorary doctorate of the University of La Coruña (1997)[16] Storkors av Kristusordenen (1978)[17] Storkors av Frihetsordenen (1996)[17] Storkors av Den militære fortjenstorden med hvit distinksjon (1970)[18] Orden Imperial del Yugo y las Flechas (1975) Collar of the Order of the Golden Fleece (2007)[19] Q92159429 (1981)
Adolfo Suárez var sønn av en advokat og kom fra en borgerlig familie. Adelstittel fikk han ikke før i 1981. Han studerte rettsvitenskap ved Universitetet i Salamanca og avla juridisk doktorgrad ved Universidad Complutense i Madrid.
Suárez bakgrunn medvirket til at han, etter Francos død i 1975, ble valgt til regjeringssjef av kong Juan Carlos i juni 1976. Han ble møtt med skepsis av politikere i sentrum og på venstresiden i spansk politikk, men samtidig bidro hans konservative og nasjonalistiske bakgrunn til å berolige konservative og militære som var mindre innstilt på politiske endringer. Det kom som en overraskelse på mange at Suárez i 1976 lanserte reformpakken som utgjorde det første steg i «La Transición», Spanias overgang til demokrati. Reformloven, som legaliserte alle politiske partier, ble godkjent ved folkeavstemning i desember 1976. Suárez ga deretter amnesti for alle som tidligere var dømt for politiske forbrytelser.
I mai 1977 grunnla Suárez partikoalisjonen Unión de Centro Democrático (UCD), som samlet kristeligdemokrater, sosialdemokrater, liberale og uavhengige, og ble dette sentrum-høyrepartiets første formann. Han ledet UCD til seier i det første frie valget i Spania på 41 år og vant derigjennom statsministerposten med støtte av velgerne.
Demokratisk valgt statsminister
Som demokratisk valgt statsminister fortsatte Suárez de politiske reformene. Han var sentral i forhandlingene om den nye grunnloven av 1978 og innføring av selvstyre for de spanske regionene. Koalisjonen Suárez ledet vant igjen valget i 1979. To år senere gikk han av som følge av interne stridigheter og han overlot statsministerposten til Leopoldo Calvo-Sotelo. Han grunnla deretter i 1982 partiet Centro Democrático y Social (CDS), uten at han maktet å ledet dette til samme suksesser som UCD.
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Adolfo Suarez Gonzalez, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Adolfo-Suarez-Gonzalez, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Munzinger Personen, oppført som Adolfo Suarez Gonzalez, Munzinger IBA 00000014709, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Spansk biografisk leksikon, oppført som Adolfo. Duque de Suárez (I) Suárez González, Spanish Biographical Dictionary ID 8424/adolfo-suarez-gonzalez, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
.jpg)
