Andresen emigrerte til Chile i 1894 der han livnærte seg med sleping og berging av fartøyer i Magellanstredet. Etter å ha observert mye hval i området, reiste han til Finnmark for å lære seg mer om hvalfangst. Han returnerte med en innkjøpt hvalkanon som han installerte på sin taubåt, og nyttårsaften 1903 skjøt han den første hvalen, en knølhval. Dette var før de mer berømte pionerene Carl Anton Larsen og Lars Christensen, begge fra Sandefjord, hadde kommet i gang med sin aktivitet i sør, og betraktes som starten på den kommersielle sørhavsfangsten.
I sesongen 1906/07 var han den første til å bruke den naturlige havnen Whalers Bay på Deceptionøya som base for flytende kokeri. Han hadde kontrahert hvalbåtene «Alminrante Valenzuela» og «Alminranre Utribe» fra Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord. Kokeriet «Gobernador Bories» ble ombygget samme sted. Andresen hadde flere ganger med seg både sin kone, Betsie Mary Rasmussen, og sine to kjæledyr – en papegøye og en angorakatt.[2]
I 1912 trakk Andresen seg ut av Sociedad Ballenera de Magallanes og etablerte et nytt selskap – Ballenera Adolfo Andresen. Han kjøpte det norske hvalkokeriet «Sobraon» som han omdøpte «Orion», samt hvalbåtene «Noruega» og «Corral». Med denne flåten startet han fangst langs stillehavskysten fra Chile til Ecuador. De to første sesongene resulterte i en samlet fangst på over 300 hval og 12 000 liter olje.
«Adolfus» Andresen ligger begravet i Punta Arenas.
Ian B. Hart: Whaling in the Falkland Island Dependencies 1904–1931. A history of shore and bay-based whaling in the Antarctic, 2006. ISBN 0-9552924-0-9
