Stedsnavnet Abercorn er av kumbrisk opprinnelse i betydningen «munningen av elven Cornie». Navnet på elven er også kumbrisk og synes å være avledet av *kernan, «haug, ås», og er således navngitt etter høyden som Abercorn er bygget på.[1]
Historie
Huset Binns
Den angelsaksiske munken og historikeren Beda nevner Abercorn som stedet for et kloster og setet til biskop Trumwine, som var den eneste biskopen av det northumbriske bispesetet for pikterne, det innfødte folket i Skottland. Klosteret er nå kjent for å ha stått nært dagens kirke. Kirken i seg selv er datert delvis fra 1100-tallet, skjønt dens mest interessante trekk er de private midtgangene som ble opprettet for de tre fremste slektene i områdene, Dalyell, Hamilton, og senere familien Hope, som hadde deres eget avlukke bak alteret bygget av arkitekt William Bruce (1630–1710). Hopes mausoleum, formgitt av William Burn (1789–1870), er lokalisert i kirkegården. Det finnes også eldre gravmonumenter, blant annet norrønesvineryggsteiner (engelsk: hogback),[2] og fragmenter av northumbriske steinkors fra 600-tallet.[3][4][5]
Landområdet Abercorn ble gitt til Claud Hamilton, herre av Paisley, på 1500-tallet. Hans sønn ble senere kreert som jarl av Abercorn. Tidlig på 1600-tallet flyttet en gren av slekten Hamilton til Ulster i nordlige Irland. Familien spilte deretter en betydningsfull del i politikken i Ulster mens eiendommen i Skottland ble solgt til familien Hope, som ble kreert som jarl av Hopetoun, og bygget slottet Hopetoun House øst for landsbyen.[3]
Abercorns befolkning utgjorde ved folketellingen i 1821 hele 1 044 innbyggere, men har siden minsket i antall.[9]
